Nytt fra akademia

Skal gjøre hjerneforskningen enda mer presis

2.5 2018 15:25

karsten_specht_foto_rb.jpg

Karsten Specht er forskningsleder ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.

Hjerneforsker Karsten Specht leder et stort forskningsmiljø i Bergen. Han har forsket på hjerneslag og språk, på Parkinsons sykdom og på hvordan hjernen reagerer på musikk.

Metoden han bruker, er funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI). Den brukes til å studere hjernens funksjoner både hos friske og hos pasienter med lidelser som kan påvirke hjernens struktur eller funksjon. Utviklingen av fMRI for over 25 år siden var en milepæl i hjerneforskning og har ført til flere avgjørende innsikter i hvordan hjernen fungerer.

Metoden er svært mye brukt. Men selv om den ble etablert for såpass lenge siden, er det ingen som har sett nøyaktig på basisgrunnlaget for den på disse årene. Det er akkurat det Specht vil gjøre i sitt nye Toppforsk-prosjekt.

– Målingene er ikke nok individuelt tilpasset, og det kan føre til at både diagnose og behandling ikke blir god nok for pasientene, sier Specht.

Metoden kan i hovedsak bare brukes til gruppestudier og dette er en begrensning som Specht ønsker å gjøre noe med i sitt nye prosjekt.

– Signalet som måles kalles Bold-signalet, og det blir lett påvirket, forklarer Specht. 

Når en måling gjøres, kan hjernen være påvirket av mange faktorer som vi mennesker reagerer forskjellig på. For eksempel hvor mye kaffe vi har drukket til frokost, om vi har sovet godt eller hvordan blodtrykket vårt er akkurat når målingen skjer. Bold-signalet som måles, kan dermed bli påvirket av alle disse faktorene og forskerne ser at dette igjen kan påvirke resultatet for den enkelte pasient.

Alle hjernefunksjoner utføres ikke kun av en enkelt hjerneregion, men av såkalte nevronale nettverk. Det er nettverk som er sammensatt av flere regioner i hjernen vår. Men det er bare Bold-signalet som lar seg observere direkte med fMRI. De underliggende nettverkene kan kun undersøkes indirekte gjennom Bold-signalet. Og siden dette signalet er såpass lett påvirkelig må forskerne komme forbi det og se mer på de underliggende nevronale nettverkene i hjernen vår. Specht antar at disse nettverkene er mer stabile enn selve Bold-signalet.

– Denne utviklingen i forskningen vil være svært relevant for alle sykdommer der vi måler med denne metoden.

Annonse