Den europeiske klokkebegerkulturen fortrengte sannsynligvis menneskene som bodde i England. Folket begravet med de karakteristiske krukkene stammet fra steppene i Sentral-Asia.

Nordeuropeere fikk gener fra Asia

DNA-funn kan fortelle hvor folket som innvandret til England for 4500 år siden var fra.

6.3 2018 05:00

Migrasjon er ikke et nytt fenomen. Allerede for flere tusen år siden vandret folkegrupper rundt i Europa.

Noen av dem reiste helt fra steppene i Sentral-Asia til England. Fra nord for Svartehavet og Det kaspiske hav til de britiske øyer. Skjønt de brukte en god del generasjoner på å komme seg dit.

Trolig ga de opphav til klokkebegerkulturen, som har fått navn etter de klokkeformede begrene sine.

Deres karakteristiske krukker og kar, kobberkniver, spydspisser og knapper dukker opp i en rekke europeiske graver fra steinalderen og bronsealderen.

Stilen spredte seg helt til Skandinavia. Keramikken fra disse jordbrukerne er funnet flere steder i Norge.

Fagfolk har lenge diskutert om det bare var begrene som tok turen, eller om også menneskene som fant dem opp slo seg ned rundt omkring i Europa. Og hvor stammer de egentlig fra?

Nå mener en internasjonal gruppe forskere å ha funnet noen svar.

For DNA-et fra eldgamle levninger avslører at forfedrene til klokkebegerfolket i Storbritannia kom langveisfra.


Formen på de karakteristiske krukkene har gitt navn til klokkebegerkulturen. (Foto: Anthony Denaire)

Byttet ut befolkningen

Genene til de 37 menneskene som er funnet i klokkebeger-inspirerte graver i Storbritannia var i stor grad «steppegener» fra nomadiske gjetere som kalles Jamna-folket (Yamnaya).

Faktisk har fortidas briter en så stor porsjon gener fra de sentralasiatiske steppene at forskerne foreslår at de bidro til å erstatte de menneskene som allerede bodde der, de som laget steinmonumentet Stonehenge.

Noen århundrer seinere var i hvert fall 90 prosent av DNAet til britene endret.

– Det skjedde en plutselig endring i den britiske befolkningen. Det var en nesten fullstendig utskiftning, sier David Reich, en av forskerne, i en pressemelding fra Howard Hughes Medical Institute i USA.

Men helt sikre kan de ikke være. De har tross alt studert bare en liten del av befolkningen fra de ulike periodene, selv om de undersøkte ulike typer graver på forskjellige steder, fra England til Skottland.


Dette gravfunnet er fra Trumpington i England. To mennesker er begravet med krukker som tilhørte klokkebegerkulturen. (Foto: Dave Webb, Cambridge Archaeological Unit)

Finner fortsatt genene i dag


Slik kan de ha sett ut, innvandrerne som kom til De britiske øyer for 4500 år siden.(Illustrasjon: Manuel Rojo-Guerra/Luis Pascual-Repiso)

Også ellers i Europa var det en god del gener fra steppene. Norge er ikke med i undersøkelsen.

Men noen steder var det tydeligvis designet som reiste. I Spania og Portugal har arkeologene også funnet krukker laget med den spesielle håndverksstilen, men i liten grad genene etter steppefolket som sannsynligvis fant den opp.

Det er fortsatt usikkert hvor klokkebegerkulturen oppsto. De eldste funnene er fra nettopp Den iberiske halvøy, og noen forskere har ment at den oppsto der.

Forskerne har analysert DNA fra til sammen 400 europeere fra hele 136 ulike arkeologiske utgravingssteder fra bronsealderen og steinalderen.

Etter hvert har laboratoriet der de jobber samlet sammen et stort DNA-materiale fra mange land. Det åpner for å stille nye spørsmål om fortida. For eksempel har noen av disse forskerne vist at vi mennesker hadde sex med neandertalere.

226 av de forhistoriske figurene som de har sett på denne gangen, er begravet med gjenstander inspirert av klokkebegerkulturen. Langt fra alle de gravlagte har altså steppegener. Kanskje hadde de byttet begrene til seg, kanskje hadde de lært å lage dem selv.

Siden forsvant gjenstandene igjen. Andre samfunn tok over og satte sitt preg på kulturen. Og slik fortsatte det gjennom historien. Men genene til steppefolket finnes fortsatt blant briter i dag.

Referanse:

Iñigo Olalde mfl: The Beaker phenomenon and the genomic transformation of northwest Europe. Nature. Online 21. februar 2018. Doi: 10.1038/nature25738. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse