Tsimane-folket i Bolivia snakker i liten grad direkte til de minste barna. Barna lærer seg likevel å snakke. Kan de utvikle et godt språk ved å følge med på andre, undrer forskerne.

Barn lærer språk selv om foreldrene snakker lite til dem

Her bruker foreldrene bare ett minutt i timen til å snakke til barn under fire år.

7.11 2017 05:00

Mens mange i Norge er opptatt av å snakke med de minste, gjør ikke foreldre i alle samfunn et like stort poeng ut av det.

I Amazonas i Bolivia bor en folkegruppe som kalles tsimane. Dette urfolket bor i landsbyer med alt fra 50 til 550 mennesker, der de lever nært naturen. De dyrker jorda, fisker og jakter.

Familier bor i klynger på tre eller fire. De deler både mat og arbeidsoppgaver. Seg imellom snakker de sitt eget språk, tsimane.

Småbarna henger gjerne rundt mødrene store deler av dagen. Hun knytter dem tett inntil kroppen i et sjal. Men det betyr ikke at hun snakker så mye direkte til dem.

Faktisk blir barn mellom 0 og fire år avspist med mindre enn ett minutt per time så lenge det er lyst, ifølge en internasjonal studie. Det blir ikke mange minutter i løpet av en dag. Det er ikke bare mødrene som snakker lite med dem, men alle voksne og barn som måtte være i nærheten.

Til sammenligning snakker omsorgspersoner i Boston i USA inntil ti ganger så lenge med barna, tyder en studie fra 1970-tallet på.

Hva har det å si for barnas språkutvikling?

Ikke et taust folk

Det er ikke det at tsimane-folket generelt snakker lite med hverandre. De prater fire ganger mer med andre som er der sammen med de minste barna.

Allerede når barnet har blitt fire år, prater de dobbelt så mye med dem. Men det er først når barna har blitt åtte år at de blir snakket like mye til som voksne.

Hvorfor de snakker mindre med barna enn andre, er usikkert. Noe kan nok skyldes at når det er mange personer i en situasjon, blir det færre samtaler en til en, tror forskerne bak den nye studien. Det antyder i hvert fall studier fra andre land der storfamilier er vanlige, skriver de i artikkelen i tidsskriftet Child Development.

Barna er omgitt av folk, i snitt åtte personer til enhver tid, og da går praten. Ikke konstant, men omtrent i ti minutter hver eneste time.

Før de fyller tre år, er det voksne, særlig moren, som snakker mest med dem. Men selv om mødrene snakker mest med de minste, er også søsken viktige samtalepartnere.

Søsken viktig samtalepartner

Tsimane-barn har flere søsken enn det som er vanlig i for eksempel Norge, i snitt fem hver. Søsken under 12 år sørger for 38 prosent av kommunikasjonen med barna under tre år.

Spørsmålet er om det påvirker språkutviklingen deres. Det grubler forskerne på og ønsker å finne ut mer om i framtida.

Forskning fra flere land tyder på at små barn lærer flere ord om voksne snakker direkte til dem, ifølge forskerne. Det hjelper ikke at minstemann hører ord i andre samtaler. Det kan komme av at voksne er flinkere til å tilpasse språket til de små barna, så de lettere forstår. Babyspråk holder lettere på oppmerksomheten til barnet, viser en norsk studie. Og da må de voksne snakke direkte til dem.

Akkurat hva de faktisk sier, noterte ikke forskerne da de besøkte tsimane-folket. Men studien deres kan tyde på at det er mange måter å lære å snakke på i ulike deler av verden, mener de selv. Mye av den tidligere forskningen er gjort i samfunn som ligner på hverandre, som USA, Nederland og andre industrialiserte land.

Det er dessuten en del variasjon innad i landene også. For eksempel snakker foreldre med høy utdanning mer til barna, viser den amerikanske studien fra Boston. Det bidrar til at barna lærer flere ord.

Men det spiller også en rolle hvordan de voksne prater til minstemann. Foreldre med lav utdanning er like flinke til å peke og snakke om objekter som barna kan se og oppfatte der og da. Det gjør det lettere å forstå ordene, og utvikler barnas ordforråd.

Snakkes om kvelden?

Det er en internasjonal gruppe språkforskere og sosialantropologer som har gått sammen om å kartlegge hvordan tsimane snakker med hverandre.

Antropologene noterte hva menneskene i seks landsbyer gjorde i perioder mellom 2002 og 2005. Til sammen skrev de ned rundt 44 000 observasjoner av folk og fikk med seg hvor lenge nærmere tusen personer i alle aldre snakket med hverandre i løpet av dagen.

Fordelen er at de ikke var der bare for å studere språk, men alt urbefolkningen gjorde, så deltakerne ble forhåpentligvis ikke påvirket til å snakke mer eller mindre enn vanlig.

Likevel er det mye forskerne ikke har fått med seg. De har bare målt hvor mye tid som går med til prat, ikke for eksempel hvor avansert barnas språk er. Dessuten har de ikke regnet det som en direkte samtale om den skjer under lek.

Hvor mye folk snakker sammen om kvelden, vet de heller ikke, for etter mørkets frambrudd sluttet de å observere. Det kan jo tenkes at de voksne fordyper seg i samtaler med barna rundt bålet eller under middagen.

Referanse:

Alejandrina Cristia mfl: Child-Directed Speech Is Infrequent in a Forager-Farmer Population: A Time Allocation Study. Child Development, online 2. november 2017. DOI: 10.1111/cdev.12974. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse