Her ser vi utgravingen av en svært godt bevart kjeller som kan ha fungert som oppbevaring av byens skatter.

Forsvunnet landsby i Danmark kan ha blitt funnet

En gammel landsby i Frederikssund i Danmark har blitt omtalt i skrifter fra middelalderen. Nå har arkeologer antagelig funnet ruinene av den.

18.11 2017 05:00

Spor fra tre gårder omkranset av en grøft markerer det arkeologer tolker som sentrum av en middelalderlandsby ved navn Tollerup.

Landsbyen ligger sørøst i Frederikssund på Sjælland.

Gamle skrifter vitner om at gårdene angivelig tilhørte byens makthavere. En av kjellerne til den største gården har antagelig blitt brukt til oppbevaring av skatter i form av naturalia.

– Det interessante ved funnet er at vi har noen veldig gamle skriftlige kilder som åpner opp for en helt annerledes forståelse av funnet enn det vi kan tolke kun fra utgravingen, sier Gunvor Christiansen, som er arkeolog ved Roskilde Museum (ROMU).

Landsbyen er fra senmiddelalderen og renessansen – altså fra år 1400 til 1600. Ifølge Gunvor Christiansen er det ikke gjort mange like godt bevarte funn av kjellere utenfor de store kjøpstedene i Danmark.

Landsbyen som forsvant

I dag vet man ikke hvorfor Tollerup ble forlatt, men en rekke gamle kilder vitner om at byen eksisterte.


I den ene kjelleren ble det antagelig oppbevart skatter, mens den andre kjelleren gjemte på ulike landbruksredskaper. (Foto: Kirsti Pedersen)

Blant de gamle kildene som kanskje kan knytte seg til funnet, er et brev fra kong Knut den 4., som ga landsbyen i gave til biskopen i 1086.

Det passer med at husene på utgravingsstedet er bygget i årene etter. Dessuten er det en rekke skattelister fra Tollerup som omtaler seks gårder og en hovedgård, som kanskje er brukt til oppbevaring av skatter.

Ved siden av de tre gårdene ligger en grusgrav som ifølge Gunvor Christiansen kan være årsaken til at arkeologene ikke kan finne de tre andre gårdene.

– Sammenligner vi med andre gårder fra samme periode, må en av dem være den hovedgården som omtales i skriftene. Men størrelsen gjør at vi ikke kan være sikre, sier hun.

De tre gårdene er omkring fem meter brede og 15–20 meter lange, men hovedgården har et kjellerareal på 50 kvadratmeter. Hovedgården har også yttervegger med et så sterkt fundament at det må ha vært en andreetasje, forklarer Christiansen.

Svært godt bevart funn

Selv om landsbyen ble forlatt, har kjellerne blitt liggende. Til stor glede for arkeologene ligger kjellerne så dypt at ploger ikke har ødelagt dem, forteller hun.

En annen arkeolog, som ikke har vært med på utgravingen, mener funnet er interessant.

– Vi har massevis av utgravinger fra tidligere perioder. For eksempel steinalderen og bronsealderen. Men dessverre ikke fra middelalderen fordi husene ble bygget på en annen måte. Så det hører til sjeldenhetene å finne en landsby som denne, sier Nils Engberg, som er vitenskapelig leder ved det danske Nationalmuseet.

Kristendommen får innpass i samfunnet

Arkeologene kan se at kjellerne har vært fylt opp med ting. Blant annet to kvernsteiner fra en mølle, plogskjær og en masse andre bruksgjenstander fra landbruk, forklarer Gunvor Christiansen.

Dessuten har arkeologene funnet spor av leirgulv, ovner og bruddstykker av kakkelovnsfliser med religiøse motiver – blant annet en prest.

– Det var veldig typisk for 1500-tallet med religiøse motiver, forklarer Christiansen.

Den forklaringen støtter Nils Engberg opp om. I middelalderen festet kristendommen grepet i befolkningen.

– Det er i denne perioden vi får en fast kongemakt og en sentraladministrasjon. Landet blir delt inn i bispedømmer som for eksempel Roskilde og Lolland Falster Stift. Snart blir det dannet en regjering, og vi begynner derfor så smått å se en samfunnsstruktur som den vi kjenner i dag, forklarer han.


I dag er det en åker, men en gang lå det antagelig en by ved navn Tollerup her. Bildet er tatt tidlig i utgravingen, så her kan du se opptegninger av husene og kjellerne. Den store kjelleren er avbildet i hovedbildet i artikkelen. De avlange husene har antagelig vært vanlig boliger. (Foto: Skymonster)

Roskildes biskop hadde forbindelser til Tollerup

Hvis arkeologene har rett i at funnet er det samme som omtales i de gamle skriftene, har hovedgården hørt inn under Roskilde Stift.

– Biskopen i Roskilde driver inn skatter i denne perioden, og han kan godt ha leid hovedgården og latt en lensmann bestyre den. Til syvende og sist gikk alle skatter fra Tollerup altså til biskopen i Roskilde helt til reformasjonen, da kongen overtok alt sammen, sier Christiansen.

Hun understreker imidlertid at det fortsatt ikke er sikkert at funnet er den forsvunne landsbyen Tollerup. Arkeologer og historikere skal nå tolke funnet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse