Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Når det virkelig godværet uteblir, er oppholdsvær en gladnyhet for solhungrige nordmenn. Men selve ordet volder hodebry for oversettere av norsk litteratur.

Norsk vær og bannskap skaper hodebry for oversettere

Når Ibsen og Nesbø skal oversettes til andre språk, får oversetterne problemer med oppholdsvær, motvind og pinadø.

27.7 2015 05:00

Da Ibsens «En folkefiende» nylig skulle oversettes fra originalspråket til åtte forskjellige språk, oppdaget oversetterne at de slet med mange av de samme utfordringene.

Vær, bannskap, talemåter og konseptet måtehold var vanskelig, uansett om oversetterne jobbet med klassisk arabisk, kinesisk, egyptisk, engelsk, hindi, japansk, russisk eller spansk.

– Samtidig som Ibsen la seg tett opp til dagligspråket, var han en mester i å spissformulere utsagn og lade ordene med merbetydning, sier Lisbeth Pettersen Wærp, Ibsenforsker og professor ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet.

Oppholdsvær er positivt

– Oppholdsvær er mer enn bare fravær av regn. Det er veldig positivt ladet, og forteller noe om oss nordmenn og vårt forhold til været. Ordet har i seg en følelse av «la oss være glade, det regner ikke», sier oversetter Anne Lande Peters. Hun har nylig skrevet om temaet i tidsskriftet Nordlit.

Også oversettere av nyere norsk littatur sliter. Da Don Barlett skulle oversette Jo Nesbø til engelsk, strevde han med norske værord. Peters skriver i Nordlit at Bartlett for eksempel mener at ordet «oppholdsvær» bare finnes på norsk.

– Det stemmer nok ikke helt, sier førsteamanuensis i samisk litteraturvitenskap ved UiT, Harald Gaski. – På samisk heter det «fiertu» og har samme betydning.

Gaski mener at språk som gror ut av naturen, er vanskelig å oversette, og har selv møtt på mange utfordringer når han skal oversette samisk litteratur til norsk og engelsk.

Språk og vær på samisk

– Urfolksspråk er ofte mer helhetsbasert og veldig knyttet til natur og kultur. Derfor har disse menneskene ofte mer spesifikke begreper for værfenomener. Samisk har for eksempel rundt 300 ord for snø, sier Gaski.

Ett av dem beskriver et fenomen som har vært en gjenganger i årets dårlige nordnorske sommer: dálvvahuvvot.

– Det er vanskelig å oversette direkte, men betyr noe sånn som at du er på fjellet om sommeren og blir overrasket av vinterlige forhold slik at det forstyrrer deg i det du ville gjøre, sier Gaski.

Dårlig vær er relativt

Han mener at det ikke nytter å oversette ord for ord. Du må også ha en kulturforståelse slik at du bevarer meningen i teksten.

Sherin Awahab har oversatt seks av Ibsens verker til klassisk arabisk. Hun pendler mellom Norge og Egypt og opplever at definisjonen av dårlig vær er svært forskjellig i sine to hjemland.

– Mens dårlig vær i Norge betyr regn eller iallfall fraværet av sol og varme, betyr dårlig vær i Kairo sandstorm eller at det er så varmt og fuktig at det ikke går an å være ute. For at en tekst skal få mening, er vi nødt til å ta høyde for omskrivinger slik at forfatterens poeng kommer fram, sier Awahab.

Fanden vet 

Når Ibsens karakterer banner, skaper det også problemer på flere språk.

– Mye av bannskapen hos Ibsen er knyttet til kristne verdier, noe som er vanskelig å forstå for japanere, arabere og indere, sier Anne Lande Peters. – I India har de ikke religiøse banneord, og løsningen ble å bruke urdu. I Japan ble Ibsens banneord oversatt til det vi gjør på do.

– Religiøs banning er i de fleste tilfeller ikke problematisk til klassisk arabisk, men til egyptisk ble det litt problemer. Uttrykket «fanden vet» var derimot en utfordring for begge språk. For det er bare Gud som vet. Vi ønsker å legge oss så tett opp til originalen som mulig, men det er ikke alltid at det går, sier Sherin Awahab.

Blå swix og brunost

Ord som er vanskelige å oversette, er et nerdetema blant oversettere verden over.

I fjor omtalte NRK to tyske oversettere som slet med oversettelsen av den norske boksuksessen «Hel ved». For at boken skulle gi mening for det tyske publikummet, ble typisk norske referanser som Blå Swix og brunost erstattet med langrennski og elgjakt.

– Jeg liker det norske ordet «slurve». Men om jeg skal oversette det til russisk eller mitt eget morsmål, engelsk, må jeg gå rundt det og forklare det med mange ord. Andre norske ord som er vanskelig å finne gode oversettelser for, er medvind og motvind. De betyr ofte mer enn bare «headwind og «tailwind». Ja – også ufisk. Hvordan oversetter man det? spør Laura Janda, professor i russisk ved UiT.

Verdens vanskeligste

For noen år siden laget språkeksperter fra hele verden en liste over ord og uttrykk som er vanskelige å oversette til engelsk.

Ifølge BBC havnet det kongolesiske ordet «ilunga» på topp. Det betyr «en person som er villig til å godta et overgrep eller overtramp en gang, villig til å tolerere et nytt overgrep eller overtramp for andre gang, men aldri en tredje gang». Det var ingen norske ord med på listen, men ord som gammelost, matpakkekjører og polkø er vanskelig å forstå utenfor Norge.

Også det norske begrepet måtehold skaper problemer for oversettere.

– Da vi møttes for å diskutere «En folkefiende» viste det seg at i Japan og i India er måtehold et eksotisk vestlig fenomen, mens det på russisk kun har mening i en seksuell sammenheng, sier Anne Lande Peters.

Et mareritt av en setning

– Kommer mange av de vanskelige ordene tett etter hverandre, må vi bruke mye plass på å forklare begrepene, sier professor Laura Janda.

Den ultimate prøvelsen for oversetterne kan summeres opp i følgende setning: Selv om det var oppholdsvær og vi hadde vært måteholden kvelden før, slet vi pinadø med mer enn motvind da vi gikk for å sikre dagens middag. Etter hvert viste det seg at vi hadde slurvet med forberedelsene: Haillet var for dårlig, så vi fikk bare ufisk.

– Oppholdsvær, måteholden, pinadø, motvind, slurvet, haill og ufisk er alle vanskelige begreper. Jeg hadde nok klart å komme meg igjennom dette, men sliter med ufisk og det nordnorske begrepet «haill», sier Awahab. Det samme gjør Harald Gaski – men av en annen grunn.

– I samisk kultur finnes ikke begrepet ufisk. Fisk var mat uansett hvilken sort det var. Og «haill» har vi ikke hatt behov for, i samisk kultur har vi ikke trengt den slags oppdiktede påfunn for å få kvinnfolk, ler Gaski. 

Referanse: 

Anne Lande Peters. Difference in association. About bridging the cultural gap when translating Ibsen’s En folkefiendeNordlit, nr. 34, 2015

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse