- En slik besparelse i melkeproduksjonen ville tilsvare en energimengde som dekker det årlige drivstoff-forbruket til vel 45.000 biler med bensinmotor, skriver forskeren.

Slik kan vi få like mye melk med mindre bruk av energi

Forskeren forteller:

Det er mulig å redusere energiforbruket i melkeproduksjonen med 10 prosent i løpet av noen år.

1.5 2018 05:00

Hvert år produseres i snitt 300 liter melk per innbygger i Norge. Vi beregnet summen av all energi som brukes både direkte og indirekte for å produsere melk for 20 gårder med melkeku i Møre og Romsdal. Resultatet viser at energibehovet varierer mye og tyder på at mange kunne spare både mye energi og en del utgifter.

Potensial for å spare energi

Med å forbedre energiutnyttelsen burde det i snitt være mulig å redusere energiforbruk med 10 prosent i melkeproduksjonen i løpet av noen år. I et tjueårs perspektiv burde det være mulig å redusere energiforbruket i snitt med over 20 prosent. En gjennomsnittlig gård med melkeku bruker i dag en energimengde som tilsvarer nesten 43 000 liter bensin.

Da er det tatt hensyn til energien som brukes direkte i form av elektrisitet og diesel og indirekte for å produsere alt som trengs til produksjonen, som innkjøpt fôr og gjødsel men også maskiner og bygninger. Beregningen bygger på en livssyklusanalyse der en tar med all energibruk for å lage en produkt eller en tjeneste. Solenergi og handarbeid er ikke tatt med.

Den store variasjonen tyder på at en ti prosent besparelse ville være mulig i snitt for hele landets 8300 gårder med melkeku. En slik besparelse i melkeproduksjonen ville tilsvare en energimengde som dekker det årlige drivstoff-forbruket til vel 45 000 biler med bensinmotor.

Store forskjeller i energibruk på melkegårder

Energi måles i megajoule, men det kan være lettere å få et inntrykk av energimengden når en regner energien om. Mange har en idé om hvor mange mil en kan kjøre på en liter bensin. Da kan det hjelpe å regne energimengden om til brennverdien av bensin, som er omtrent 30 megajoule per liter.

Den bonden med melkeku som utnyttet all energi i melkeproduksjonen best, trengte bare en energimengde som tilsvarer litt mindre enn 50 liter bensin for å produsere 300 liter melk. Den som brukte mest, trengte nesten 95 liter. I gjennomsnitt brukte bønder med økologisk drevne gårder knapt en energimengde av 60 liter bensin, mens de konvensjonelle brukte litt over 70 liter.

Muligheter for å redusere energibehovet

Det er flere muligheter for en bonde som vil redusere energibehovet. Et lavere energibehov kan oppnås med mer beiting, mer bruk av utmarksbeite eller seter, fjøs med vegger i reisverk med kledning, bruk av silo for å lagre vinterfôr framfor å lage rundball av gras og pakke dem i plast.

Også kort avstand til gårdsarealene bidro til mindre energibehov. For konvensjonelle gårder hadde kuer som produserte mer melk et lavere energibehov per liter melk så lenge dyrene var friske.

God ressursutnyttelse kan forbedre inntekt  

Resultatene viser at noen bønder utnytter energi og nitrogen på en god måte, har forholdsvis lavt utslipp av klimagasser samtidig som de får gode økonomiske resultat. Dermed kan god ressursutnyttelse bidra til en god inntekt.

Men med hensyn til miljøet er det beklagelig at priser ikke nødvendigvis gjenspeiler brukt energi. Ved et høyt lønnsnivå kan det være mer lønnsomt å bruke maskiner som fører til økt energiforbruk framfor håndarbeid.

Mulighet til å få til en besparelse

Det er mulig å koble beregninger av energibruk til eksisterende data fra regnskapet, gjødslingsplanen og data fra melkekyrne. Med en slik kobling vil det være overkommelig å få en oversikt over hvor mye energi som brukes på egen gård i samarbeid mellom bonden og en veileder. Dermed åpnes det for å finne løsninger for å spare både energi og en del penger basert på egne data.

Per i dag har veiledere ikke kompetanse i slik veiledning. Men på grunn av det store potensialet for å spare energi ville det være et godt tiltak med hensyn til begrenset fossil energi og klimaforandringene at staten støtter opp om å bygge opp slik kompetanse.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på epost@forskning.no

Les forskningen om melk og energi:

Matthias Koesling, SisselHansen og Maximilian Schueler «Variations of energy intensities and potential for improvements in energy utilisation on conventional and organic Norwegian dairy farms». Journal of Cleaner Production, 2017. doi: 10.1016/j.jclepro.2017.06.124 (Fulltekst utenfor betalingsmur)

Annonse

Annonse