Kan løsningen på framtidas matkrise være å bytte ut biffen med bønner?

Hvis alle blir veganere vil verden få mye mer mat

Dersom amerikanerne bytter ut alle animalske matvarer med plantekost, kan landet fø på dobbelt så mange innbyggere, ifølge  ny studie.

2.4 2018 05:00

Da rakett-tåka la seg natt til 1. januar 2018, hadde verden 7,6 milliarder innbyggere. FN regner med at vi vil ha enda en milliard i 2030. Og innen 2050 kan jordas befolkning begynne å nærme seg ti milliarder.

Hvordan skal vi skaffe mat til alle sammen?

En åpenbar strategi er å redusere matsvinnet. Det er beregnet at omtrent en tredel av all mat som produseres i verden, går tapt.

Men nå argumenterer en gruppe forskere for at et annet tiltak kan være enda mer effektivt:

Å endre befolkningens kosthold.

Man kan nemlig også si at vi får matsvinn fordi vi i dag spiser mye mat som er ressurskrevende å produsere, skriver forskerne.

Biff og bacon krever mest

Produksjonen av animalske matvarer, som kjøtt, egg og melk, krever mer landbruksressurser enn plantebaserte matvarer med samme type næringsinnhold.

Alon Shepon fra Weizmann Institute of Science og kollegaene hans har beregnet at amerikanerne kan lage mellom to og 20 ganger mer mat per kvadratmeter dyrket mark, dersom de bytter ut husdyr med planter.

Hvor mye mer som kan produseres, avhenger av hvilken type husdyr som byttes ut med vegetaralternativer. Den mest ressurskrevende maten er biff og svin, mens kyllingkjøtt og egg krever minst, ifølge studien.

Hvis USA byttet ut all husdyrproduksjon med planter ville de kunne fø på 350 millioner flere folk. Det er mye mer enn de ville få til ved å fjerne alt vanlig matsvinn, skriver Shepon og co.

Biff også klimaversting

En tidligere oppsummering av forskning peker mot at det samme gjelder for utslipp av klimagasser. Også her var biffkjøtt en versting, mens egg var relativt klimavennlig animalsk mat.

Den studien viste faktisk at meieriprodukter var mer CO2-vennlig enn ris og frukt og grønnsaker fra drivhus.

Men når det gjelder bruk av landbruksland er melkeprodukter noen av de mest ressurskrevende animalske matvarene, ifølge Shepon.

Gjelder ikke nødvendigvis over alt

Når det gjelder å skaffe nok mat til verdens befolkning, mener forskerne bak den nye studien at vi vil få mye ut av å kombinere endringer i kostholdet med tiltak for å redusere matsvinn.

Shepon påpeker imidlertid at beregningene deres tok utgangspunkt i landbruket i USA. Resultatene er ikke nødvendigvis overførbare til andre deler av verden. For eksempel til utviklingsland der befolkningen i utgangspunktet har få matvarer å velge mellom.

Situasjonen kan også være annerledes i områder der husdyr bare utnytter beiter som ikke egner seg for annen produksjon.

Dekker ikke næringsbehov

Hvor godt Shepons analyser stemmer med virkeligheten, er så klart også et spørsmål.

En lignende beregning publisert i 2017 er ikke like optimistisk til virkningen av å bytte USAs husdyr med planter.

Forskerne bak den studien konkluderer med at det kan produseres 23 prosent mer mat hvis alle amerikanske bønder gikk over til å dyrke planter. Men maten ville dekke mindre av befolkningens behov for essensielle næringsstoffer.

Å fjerne animalske produkter fra amerikansk landbruk ville redusere klimagassutslippene men samtidig gi en matforsyning som ikke kan dekke befolkningens næringsbehov, skrev Robin R. White og Mary Beth Hall.

Bare beregninger

Til syvende og sist er det verdt å huske at alle disse studiene er beregninger, og ikke noen fasit på hva som ville skje dersom vi faktisk satte i gang et storstilt skifte i kosthold og landbruksproduksjon.

I tillegg er det vel også få som ser for seg at det er realistisk å avvikle alt husdyrhold.

Men til sammen peker nok både disse og andre studier mot at det kan være godt for både kloden og helsa om folk flest spiser mye plantemat.

Referanse:

A. Shepon, G. Eshel , E. Noor & R. Milo, The opportunity cost of animal based diets exceeds all food losses, PNAS, august 2017. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse