Foreldre med en kolikk-baby kan nok være villig til å prøve mye for å stagge gråten. Kanskje kan en spesiell diett for mor hjelpe litt.

Kan mat som hjelper mot irritabel tarm også virke mot baby-kolikk?

Kolikk-babyer gråt mindre hvis mor spiste lav-FODMAP, en diett med lite av tungt fordøyelige karbohydrater.

9.6 2018 05:00

Babyer med kolikk gråter mye. De kan ha skriketokter som varer i timevis, og ingenting ser ut til å kunne trøste. Ingen vet sikkert hva gråten skyldes, og det finnes ikke noen effektiv kur.

Men mange spekulerer på om mors kosthold kan ha en innvirkning.

På verdens største fordøyelseskonferanse, DDW, presenterte forsker Marina Iacovou nylig resultatene fra en studie av akkurat dette. Hun og kollegaene hadde latt mødre teste et helt spesielt kosthold:

Lav-FODMAP-diett.

Tungt fordøyelige karbohydrater

FODMAP er en samlebetegnelse for flere grupper av tungt fordøyelige karbohydrater som finnes i en rekke matvarer, som løk, epler, hvetemel og melk. (Se mer i faktaboksen)

Forskning har vist at mennesker med irritabel tarm ofte reagerer på mat med mye FODMAP. Og nylig testet altså Iacovou om disse stoffene også kunne ha en innvirkning på diende babyer.

Forskerne lot 13 fullammende mødre med kolikkbabyer spise enten en lav-FODMAP-diett, eller en placebodiett med høyere innhold av disse stoffene.

Etter ti dager byttet de om, slik at mødrene som hadde spist lav-FODMAP-diett nå fikk placebodietten, og omvendt.

Gråt mindre med lav-FODMAP

Resultatene viste at babyene gråt mindre på begge diettene, men resultatene var klart best da mødrene spiste lite FODMAP.

Før forsøket hadde spedbarna grått eller vært urolig gjennomsnittlig 269 minutter i døgnet. Når mor spiste placebodiett var gråtetida 185 minutter, mens tida ved lav-FODMAP-dietten var nede i 152 minutter.

Iacovou og kollegaene vet imidlertid ikke hva som ligger bak bedringen.

Verken stress eller laktose

Forskerne gjorde undersøkelser for å finne forskjeller mellom gruppene. Forskerne målte for eksempel innholdet av laktose og andre stoffer i melka og i babyenes avføring. Mødrene fylte i tillegg inn spørreskjema om symptomer på angst og stress.

Men ingen av disse faktorene så ut til å kunne forklare hvorfor babyene gråt mindre når mor spiste lite FODMAP.

Her må det definitivt mer forskning til. Først for å bekrefte at resultatene av denne lille studien faktisk holder stikk, og så for å finne ut mer om hva som eventuelt kan være forklaringa på at innholdet av FODMAP i mammas kost henger sammen med barnets kolikk.

Referanse:

M. Iacovou, P. R. Gibson, J. Muir, Reducing FODMAP Content in the Breastfeeding Mother’s Diet Alleviates the Symptoms of Infantile Colic: A Randomised Controlled Double-Blind Crossover Feeding Study, presentert ved Digaetive Disease Week, juni 2018.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Digestive Disease Week

Digestive Disease Week (DDW) er verdens største årlige kongress for forskning på fordøyelsessystemet. Der presenteres de nyeste forskningsresultatene rundt ulike sykdommer tilknyttet fordøyelsessystemet. I juni 2018 ble DDW avholdt i Washington DC. Da møttes rundt 15 000 forskere innen feltene gastroenterologi, hepatologi, endoskopi og gastrokirurgi.

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

  • Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
  • Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
  • Galaktaner, som finnes i bønner og linser
  • Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
  • Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter

 

Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.

Annonse

Annonse