Piller mot feber sprer influensa

Bruker du vanlige febernedsettende medikamenter for å lette influensa eller forkjølelse, kan risikoen for å smitte andre øke.
22.1 2014 05:00


 

Når feberen herjer er det fristende å gi både seg selv og syke poder en ørliten ibux, paracet, dispril eller aspirin. Man føler seg jo så mye bedre!

Men nå advarer kanadiske forskere mot den uhemmede bruken av febernedsettende medikamenter: Den er kanskje ikke så ufarlig som vi tror. For andre.

Medisinene ser nemlig ut til å øke risikoen for at flere mennesker blir smittet, skriver David J. D. Earn og kollegaene hans fra McMaster University i siste utgave av Proceedings of the Royal Society B.

De har beregnet at febernedsettende midler kan være ansvarlig for titusenvis av ekstra influensasmittede og mer enn tusen unødige dødsfall hvert år i Nord-Amerika.

Flere virus

Det er to grunner til at medisinene øker smittefaren, argumenterer forskerne.

For det første tyder forskning på at det produseres færre nye bakterier og virus i kroppen når temperaturen stiger. Og med færre mikrober i omløp, blir risikoen for å smitte andre også lavere.

For det andre føler du deg jo bedre etter en pille eller to. Kanskje det er en idé å stikke en tur på jobben likevel?

Vips! Så har kollegaene dine også en gjeng ubudne og irriterende gjester romsterende rundt i skrotten.


Kollegaer Ben Bolker, David Earn og Paul Andrews foran noen av beregningene.

Noe lignende kan så klart også skje med ungene våre. Man skal ikke se bort ifra at barns betydelige rolle i spredning av influensa skyldes hyppig bruk av febernedsettende midler, spekulerer forskerne.

Dramatisk i pandemier?

Earn og co skriver at de har vært beskjedne i beregningene av hva pillebruken kan ha å si for spredning av influensa i samfunnet. Likevel anslår de altså at titusener blir smittet som følge av febernedsettende midler.

Og skulle det komme en influensapandemi, kan effekten bli ekstra dramatisk, tror de.

Tidligere forskning har faktisk antydet at et stort forbruk av aspirin kan ha forverret spanskesykens herjinger i 1918.

Men ennå er det mye vi ikke vet, innrømmer teamet, og oppfordrer så klart til mer forskning på feltet.

- Vi har en lang vei å gå før vi kan lage noen konkrete forslag til retningslinjer, sier forsker Benjamin M. Bolker i en pressemelding

- Vi trenger flere eksperimenter for å bestemme nøyaktig hvor mye febernedsettelse øker virusspredning hos mennesker, og å anslå hvor mye mer folk sprer sykdom fordi de er mer aktive i samfunnet når de har dempet symptomene sine med medisiner.

Referanse:

D. J. D. Earn, P. W. Andrews & B. M. Bolker, Population-level effects of suppressing fever, Proceedings of the Royal Society B, 21. januar 2014

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse