ECT: Svak elektrisk strøm sendes gjennom elektroder inn i hjernen. Pasienten er bedøvet og har fått muskelavslappende medisiner. Ellers kan elektrosjokk gi voldsomme kramper.

Elektrosjokk skader ikke hjernen, viser to nye studier

Elektrosjokk motvirker depresjon, og det ser ikke ut til at pasientene blir skadet av behandlingen, viser ny forskning.

2.6 2018 05:00

Medisiner mot depresjon kan ha bivirkninger. Man kan bli avhengig av dem, og noen forskere diskuterer om de i det hele tatt virker.

Elektrosjokk blir derimot rost opp i skyene for effekten mot alvorlige depresjoner. Behandlingen har et dårlig rykte blant folk flest, men i psykiatrien er det en annen sak.

– Elektrosjokk er den mest effektive behandlingen mot alvorlige depresjoner, sier postdoktor Mikkel Vestergaard Olesen, som forsker på depresjon ved Bispebjerg Hospitals Forskningslaboratorium for Stereologi og Neurovidenskab i Danmark.

– Særlig for de pasientene som medisiner ikke hjelper, fortsetter han.

Nå bekrefter to nye studier at elektrosjokk (ECT) er en trygg behandling.

Hippocampus vokser

Et av de nye studiene viser at elektrosjokk har en gunstig virkning på hjernen til de som er deprimert. Samtidig finner ikke forskerne tegn på hjerneskader.

– Det betyr at legene nå kan gi elektrosjokk uten å være nervøse for at pasientene tar skade av det, sier en av forskerne som står bak studien, Poul Videbech, som er professor i danske Region Hovedstadens Psykiatri.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica. Poul Videbech og Krzysztof Gbyl har gjennomgått all forskningen på hvilken effekt elektrosjokk har på den delen av hjernen som heter hippocampus.

Det er en liten struktur som sitter midt i hjernen og spiller en avgjørende rolle for hukommelsen vår. Hos mennesker som er rammet av en alvorlig depresjon, er hippocampus blitt mindre.

Elektrosjokk har en positiv effekt på hippocampus, viser studien:

Når pasientene får elektrosjokk, vokser hippocampus til normal størrelse, viser 31 av de 32 studiene de to forskerne har sett på.

Ingen tegn på hjerneskader


Noen depresjoner er så alvorlige at pasientene står i fare for å ta sitt eget liv. Elektrosjokk er den mest effektive behandlingen. (Foto: Srdjan Randjelovic / Shutterstock / NTB scanpix)

Ingen av studiene finner tegn på at pasienter som har blitt skannet før og etter at de har fått elektrosjokk, har skader i hjernen.

– Prinsipielt kan det selvfølgelig være skader eller endringer som er så små at de ikke er synlige på en MR-skanning, sier Videbech.

– Alt tyder imidlertid på at elektrosjokk ikke gir hjerneskader, men tvert imot gjør at hippocampus vokser.

Elektrosjokk er ikke en mirakelkur

Blant psykiatere har det lenge vært kjent at elektrosjokk høyst sannsynlig får hippocampus til å vokse, for mye forskning har pekt i den retningen.

Det er gunstig at det nå blir slått fast, sier Mikkel Vestergaard Olesen.

– Konklusjonen er ikke overraskende, men det er veldig fint å få resultatene samlet i en metaanalyse, sier Olesen.

Men behandlingen er ikke en mirakelkur, understreker han:

– Vi vet at effekten av elektrosjokk ikke varer evig. Noen pasienter må få behandlingen flere ganger. Mange får også medisiner, sier Olesen.

Elektrosjokk øker ikke risiko for demens

En ulempe ved elektrosjokk er at en del pasienter får problemer med korttidshukommelsen.

En annen dansk studie indikerer imidlertid at det neppe skader hukommelsen på lang sikt.

I studien har forskere undersøkt om pasientene er mer utsatt for demens.

– Man har diskutert mye om elektrosjokk påvirker den kognitive funksjonen, fordi man ser hukommelsessvikt hos noen pasienter, sier Merete Osler, professor i kliniske databaser ved Københavns Universitet.

– Men i studien vår finner vi ikke noen en sammenheng, fortsetter hun.

– Det er beroligende

Merete Osler og kolleger har analysert data for i alt 168 015 pasienter med alvorlige depresjoner. 5901 av dem har blitt behandlet med et eller flere elektrosjokk.

Omtrent like mange fra de to gruppene fikk en demensdiagnose etter fem år, ifølge studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Psychiatry. Det ser altså ikke ut til at elektrosjokk øker risikoen for demens.

– Det er beroligende, sier Poul Videbech.

– Demens er et uttrykk for en alvorlig skade på hjernevevet, så resultatet passer med at vi ikke finner tegn på at elektrosjokk gir skader i hjernen, fortsetter han.

ECT har et dårlig rykte

Mer og mer forskning viser altså at elektrosjokk er en effektivt og ofte den eneste virksomme behandlingen mot alvorlige depresjoner. Men behandlingen har et dårlig rykte og blir ofte forbundet med ren tortur, viser forskning.

Film og TV er med på å stigmatisere behandlingen, fremgår det av en vitenskapelig artikkel publisert i 2016 i tidsskriftet Brain Stimulation.

– I de fleste filmscener brukes elektrosjokk som en metafor for undertrykkelse og atferdskontroll, og det fremstilles som en smertefull og skadelig behandling, konkluderer Pascal Sienaert fra Universitetet i Leuven i Belgia.

– Bare i noen få tilfeller fremstilles et sant bilde av denne uunnværlige behandlingen i moderne psykiatri, fortsetter Sienaert, som har undersøkt hvordan elektrosjokk blir portrettert i 52 filmer og 21 TV-serier.     

Det mangler stadig kunnskap


På film blir ECT framstilt som ren tortur. I virkeligheten er det en skånsom behandling, sier forskerne. (Foto: Viacheslav Nikolaenko / Shutterstock / NTB scanpix)

I filmene får skuespillerne som regel elektrosjokk uten å ha gitt samtykke til det og uten å få bedøvelse.

I virkelighetens verden blir pasientene bedøvet, og de får et muskelavslappende middel før de får svak elektrisitet inn i hjernen. På forhånd har de gitt samtykke til behandlingen.

Elektrosjokk blir bare gitt til pasienter med alvorlige depresjoner, som ikke blir bedre av andre typer behandling.

Burde man ikke gi elektrosjokk til flere?

– Nei, det er fortsatt mye vi ikke vet. For eksempel vet vi ikke hvorfor noen pasienter får problemer med korttidshukommelsen. Vi må få kartlagt de psykologiske bivirkningene bedre, sier Poul Videbech.

Referanser:

M. Osler mfl: «Electroconvulsive therapy and risk of dementia in patients with affective disorders: a cohort study», The Lancet (2018), doi: 10.1016/S2215-0366 (18) 30056–7 Sammendrag

K. Gbyl og P. Videbech: «Electroconvulsive therapy increases brain volume in major depression: a systematic review and meta-analysis». Acta Psychiatrica Scandinavica 2018, doi: 10.1111/acps. 12884 Sammendrag

P. Sienaert: «Based on a True Story? The Portrayal of ECT in International Movies and Television Programs», Brain Stimulation 2016, doi: 10.1016/j.brs. 2016.07.005 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om studien

168 015 pasienter med alvorlig depresjon inngikk i studien om demens. Den er basert på data fra danske registre. 5901 av dem har fått elektrosjokk (ECT).

Etter fem år hadde 217 (3,6 prosent) av de som hadde fått ECT, fått en demensdiagnose. Det samme gjaldt 5901 (3,1) prosent av de som ikke hadde fått ECT.

Den lille forskjellen på 0,5 prosent ble utliknet når forskerne korrigerte for alder. Konklusjon: Studien finner ikke tegn på at ECT øker risikoen for demens.

ECT i media

Pascal Sienaert har gjennomgått 52 filmer, 21 tv-programmer og 2 animerte serier der elektrosjokk inngår. Resultat:

  • Film fremstiller som regel elektrosjokk som et torturredskap eller som en behandling som blir brukt til å kontrollere pasienters atferd.
  • I TV programmer blir elektrosjokk som regel omtalt som en behandling som sletter hukommelsen.

Annonse

Annonse