- Legitimitet blant folket er forskningens ryggrad, skriver kronikkforfatteren.

Spekulativ forsknings-formidling er et ufint knep

Kronikk:

Vær ytterst varsom med å selektivt søke opp forskningsresultater som støtter det du for lengst har gjort deg opp en mening om.

23.3 2018 05:00

Tilhører du en organisasjon som ønsker å benytte uttrykket «forskning viser at» for å signalisere sin kunnskapsfortreffelighet?

Da bør din organisasjon hive seg på forsknings- og utviklingsprosjekter, eller FoU. Vipps, så har dere havnet på toppen av kunnskapspyramiden og kan trumfe konkurrenters utsagn. Forskningsstemplet signaliserer medlemskap i kunnskapens eliteklasse.

Hvorfor vil noen ta del i forskningen?

Forskningens troverdighet og forskningsformidling er et gjennomgående tema blant mange kronikker og debattinnlegg på denne nettavisen. Temaet er også belyst gjentatte ganger av redaksjonen på Forskning.no. Ansvarlig redaktør Nina Kristensen reiste følgende problemstilling i en kommentar tidligere i år: «Hvor nær kan forskere være sitt forskningsfelt uten at det blir et problem?»

Problemstillingen er interessant i lys av Norges forskningsråds økende fokus på brukermedvirkning, gjennom at brukere deltar som rådgivere eller medforskere, og denne vektleggingen som tildelingskriterium for finansiering av forskningsprosjekter.

Brukermedvirkning er blant annet framhevet i nasjonale helse- og omsorgsplaner og i HelseOmsorg21-strategien for å øke relevans, nytteverdi og innovasjonsgrad.

FoU brer om seg. Forsknings- og utviklingsarbeid er på stadig fremmarsj i arbeids- og næringslivet. I 2017 fikk 7628 slike prosjekter skattefunnstøtte, som er en økning på 10 prosent fra året før. Vi ser også at kommuner utformer egne FoU-planer og det gis insentiver til å integrere FoU-arbeid i bedrifter. Det er en meget gledelig trend at flere kunnskapsbaserte organisasjoner spiller på lag, og at universitet –og høgskolesektoren ikke lengre bare seiler sin egen sjø. Men i alle disse former for samarbeid mellom aktører, blir det stadig viktigere å spille med åpne kort. Det kan være rimelig å stille spørsmål om hva som til enhver tid er motivasjonen bak medvirkning i forskningen blant aktørene.

Forskningen gir en helt annen tyngde

FoU er et honnørord når kvalitet skal bedømmes. Blant beslutningstagere klinger «Forskning og utvikling» mye bedre enn bare «Utvikling». Det å legge på en F gir en helt annen tyngde. Mange organisasjoner innen helse- og omsorgssektoren lever av sin menneskelige kapital i tungt konkurranseutsatte bransjer. Når tjenester legges ut på anbud, vokser belønningen av å bli assosiert med forskning i takt med vektlegging av «kvalitet» som vurderingskriterium. Det krever et skarpt og trenet øye for å avdekke relevant kunnskap fra jåleri.

Forskning er god kapital. Det er investering i kunnskap med lang «holdbarhetsdato». Men jeg klarer ikke å dy meg fra å rette den moralske pekefingeren: Dra nytte av, ikke utnytt!

Vær ytterst varsom med å selektivt søke opp forskningsresultater som støtter det du for lengst har gjort deg opp en mening om, det være seg politikk, ideologi eller egeninteresse for deg og din organisasjon. Lys opp krikene og krokene som kanskje ikke er like glamorøse eller fordelaktige for en selv. Dette kan være lettere sagt enn gjort da det ligger nedarvet i vår menneskelige natur å sette oss selv og våre nærmeste i et best mulig lys.

Frasen «forskning viser at» etterfulgt av en nokså generell påstand, er flittig brukt når det skal gjøres hevd på en sannhet eller for å styrke egne uttalelser. Som J.G. Bramnes skriver i boka Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning: «Forskning er i dag voksenversjonen av vår barndoms “mora mi sier at…” ». Et samfunn er komplekst og alt henger mer eller mindre sammen. Troverdig forskning lar seg derfor vanskelig forene med eksakte svar og enkle løsninger. 

Ufine knep

Spekulativ forskningsformidling er et ufint knep. I en digital hverdag hvor informasjonsflyten er enorm og det utkjempes en kamp om befolkningens oppmerksomhet og støtte, er troverdig forskningsformidling svært kjærkomne bidrag.

Forskningsbasert kunnskap har heldigvis høy status og renommé i vårt land. Men det er verdt å merke seg at resultatene fra en undersøkelse på oppdrag fra Forskningsrådet i fjor antyder at nesten annenhver nordmann er grunnleggende skeptisk til forskningsresultater de får presentert. Vi må derfor legge oss i selene for en balansert og oversiktlig formidlingspraksis.

Skjevheter på flere nivå i forskningen

Det kan forekomme skjevheter i alle ledd av forskningsprosessen: hva det forskes på, hvem som forsker (med tanke på hvilke egeninteresser de har), hvilke resultater som bli publisert og hvordan forskningsfunn blir formidlet. I akademiske kretser er denne problematiske skjevheten godt kjent, og man forsøker å ta det i betraktning ved egen forskningspraksis og vurdering av andres forskningsarbeid. For de som står utenfor vil derimot denne skjevheten være vanskeligere å oppdage når forskningsresultater skal tolkes.

Skjevhet i hva som publiseres og formidles av forskningsfunn forbindes ofte med legemiddelindustriens tendens til å publisere kun resultater som begunstiger eget firma. Dette er derimot ikke noe særegent med legemiddelforskningen. Drivkreftene bak skjevhet i forskningen og dens formidling, kan også gjelde blant andre bransjer, aktører og enkeltindivider. I helseforskning vil ulike typer forskningsskjevheter kunne medføre feil ressursbruk på helsetjenester og ugunstige helseanbefalinger til enkeltmennesker.

Felles ansvar for å bevare forskningens redelighet

I debatten om selektiv forskningsformidling er det fristende med et skråblikk mot teorier om ærlighet og pålitelighet ved signaler som benyttes innen en rekke fagdisipliner. Signaliseringsteori har blant annet blitt benyttet for å forklare mekanismene bak seksuell kurtisering fra biologien og rekruttering til arbeidsmarkedet innen økonomi.

I konkurranseutsatte situasjoner vil det være en viss grad av interessekonflikt mellom avsenderne og mottakerne av informasjonsbærende signaler. Avsenderne ønsker utelukkende at dem selv blir foretrukket. Mottakere på sin side, ønsker ikke å la seg lure av signaler som avviker fra å gi korrekt og nyttig informasjon. Denne formen for kommunikasjon kan derfor sees på som et «våpenkappløp» hvor avsender forsøker å manipulere mottaker, mens mottaker på sin side er tjent med å forstå avsenders egentlige motivasjon og kvalitet. Avsendere av såkalt asymmetrisk informasjon ønsker å framstå så attraktive som mulig gjennom å pynte og sminke seg i størst mulig grad uten å miste troverdighet.

Vi har alle våre egeninteresser, og det er helt greit. Men det hviler et felles ansvar om å bevare forskningens redelighet og dets velfortjente gode renommé. Det skylder vi dem som ikke har mulighet til å være en del av denne sosiale eliteklassen som jo forskningsverdenen må sies å være. Legitimitet blant folket er forskningens ryggrad. Mitt ønske er å bidra til en nyansert debatt og refleksjon over viktige og overordnede utfordringer i forskningen - hvor det sjelden finnes én fasit med to streker under.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse