- Når slike annonser stadig dukker opp på markedet er det god grunn til å anta at det finnes nok mennesker som lar seg lure til at bakmennene kan tjene penger på dem, skriver kronikkforfatteren.

Fusk og fanteri om fett og smerter

Kronikk:

Markedsføringen av FlexRepair mot leddsmerter og Verbisan mot fedme er så stapp fulle av løgn og bedrag at Dagbladet burde ha stoppet og svartelistet disse kundene med en gang.

13.4 2018 05:00


Slik så annonsen for FlexRepair ut da kronikkforfatteren så den på Dagbladet den 21. februar i 2018. (Skjermbilde fra Dagbladet.no)

For et års tid siden skrev jeg en kronikk om Levasan, et nytt produkt mot leddsmerter som ble markedsført gjennom en serie med store og fargerike annonser i Nettavisen. Annonsene hadde lenker videre til nettsider som bestod av en spektakulær ansamling av fusk og fanteri. Praktisk talt alt var falskt, fra professoren og forskningsinstitusjonen bak produktet, via en begeistret, men ikke-eksisterende praktiserende norsk spesialist, og til kunder som entusiastisk fortalte om sine erfaringer med Levasan.

Nettavisen fjernet raskt annonsene, men de siste ukene har det dukket opp flere nye og like grove eksempler på at kyniske mennesker slipper til i en stor norsk avis i sitt forsøk på å profittere på andres lidelse.

FlexRepair

Denne gangen er det Dagbladet som har latt seg bruke av svindlere. I flere uker har de publisert annonser for et annet middel mot leddsmerter, denne gangen med navnet FlexRepair.

Den som klikket på en av annonsene i Dagbladet kom til en nettside hvor man treffer «Dr. Martin Pedersen», medstifter av Yale Prevention Research Centre:


«Dr. Martin Pedersen» skal være direktør og medstifter av Yale Prevention Center, et sted som ikke finnes. (Skjermbilde fra FlexRepairs norske nettside)

Allerede her er det mye som skurrer. Språket er pussig, og et enkelt Google-søk viser at det ikke finnes noe Yale Prevention Research Centre. Siden det er rimelig å anta at det er selveste direktør Dr. Martin Petersen som er avbildet, er det dessuten ganske forbløffende å se hvor forskjellig han ser ut i Sverige:


Den svenske «Dr. Martin Pedersen» er ganske ulik sin norske navnebror. (Skjermbilde fra FlexRepairs svenske nettside)

Men hvis vi holder oss til den «norske» Martin Pedersen i rød trøye får vi nok en overraskelse hvis vi gjør et bildesøk i Google. Da kommer vi blant annet fram til denne siden:


Mannen som får bildet sitt misbrukt i annonsene for FlexRepair er en helt vanlig osteopat fra England. (Skjermbilde)

Her har Dr. Martin Pedersen ikke bare byttet farge på trøya, men også navn og yrke. Dette er etter all sannsynligvis et autentisk bilde en osteopat fra Bath i England. Osteopaten har foreløpig ikke svart på en epost om han har gitt sitt samtykke til bruk av bildet, eller om svindlerne bare har knabbet det.

Vekk med fett, og i pose og sekk: Verbisan

Den siste tilveksten i floraen av revolusjonerende vidundermidler er en serie annonser i Dagbladet for noe som heter Verbisan. Dette er slankepiller som skal begynne å virke allerede etter to timer.12-14 kilos vektreduksjon på to uker må høres attraktivt ut for de av oss som sliter med å holde vekta nede.


Slik så annonsen for Verbisan ut da kronikkforfatteren så den på Dagbladet den 6. april 2018. (Skjermbilde fra Dagbladet.no)

Klikker man på disse annonsene møter vi mannen bak det nye produktet, professor «Gabriel Jensen» fra Ohio College, enda en institusjon som ikke finnes. Lenger nede på siden dukker det opp flere ikke-eksisterende personer, bl.a. ernæringsfysiologen «Fredrik Aslaksen» fra Bergen som anbefaler Verbisan på det varmeste. Tidsskriftet «World of Science» skal for øvrig ha kåret professor Gabriel Jensens oppdagelse som «den største oppdagelsen innen helse i 2015».

Kildehenvisningen her er dessverre noe mangelfull. Vi får se et bilde av tidsskriftet, men ingen opplysninger om nummer eller sidenummer hvor vi kan lese mer om kåringen. Men det gjør egentlig ikke så mye, for tidsskriftet finnes ikke det heller.


På nettsidene du møter hvis du trykker på annonsene for Verbisan, hevder de at stoffet hjelper deg å gå ned i vekt og fikser søvnproblemene dine. (Skjermbilde fra denne nettsiden)

Vi blir videre informert om at Verbisan ikke bare brenner fett fortere enn svint (det kan øke stoffskiftet med 300 prosent!). Middelet har også en rekke andre positive effekter. Det virker også mot høyt kolesterol, luft i magen, søvnproblemer og mot både rygg og leddsmerter.

Snakk om å få i pose og sekk! Og alt sammen for bare 627 kroner, som gir 30 kapsler – nok til 15 dagers forbruk. Tabellen ovenfor er dessverre heller ikke ledsaget av noen kildehenvisning, men om bare bitte litt av dette er sant er det naturligvis god grunn til å løpe og kjøpe.

Den mangfoldige «Maria Iversen»

38 år gamle «Maria Iversen» gjorde nettopp det, og hun kan nå rapportere om dramatisk redusert kolesterolnivå etter 30 dager, og et vekttap på 35 kilo i løpet av 6 måneder.


På nettsidene til de som vil selge deg Verbisan møter du «Maria Iversen». Bildet av denne personen brukes hyppig i reklame for slankemidler på nettet. (Skjermbilde av denne nettsiden)

Noen uker tidligere hadde Dagbladet.no (12. mars 2018) en annonse for et annet slankemiddel kalt Prolesan Pure. Det viser seg faktisk at Maria Iversen har brukt dette produktet også, og utrolig nok gått ned akkurat like mange kilo. Denne gangen er det professor «Michael Brinston» fra det ikke-eksisterende «California College» som står bak produktet.

Gjør vi et bildesøk på denne Maria Iversen før hun forsvinner helt, finner vi henne igjen i en lang rekke andre land. I Italia heter hun for eksempel «Maria Cacciari» og i Spania «Maria Castro». I Bulgaria opptrer hun som «Marina Kovacheva» og i Hellas som «Thérèse Lefevre». I sistnevnte tilfelle har hun gått ned i vekt ved hjelp av et annet vidundermiddel kalt Forskolin, men dessverre for henne, hele 21 år opp i alder.

Maria Iversens troverdighet øker nok ikke nevneverdig av at hun under sine mange utenlandske aliaser markedsfører produkter med helt andre navn og ingredienser, og med helt andre forskere enn «Gabriel Jensen» og «Michael Brinston» i ryggen.

Avisene har ansvar

Når slike annonser stadig dukker opp på markedet er det god grunn til å anta at det finnes nok mennesker som lar seg lure til at bakmennene kan tjene penger på dem. Mange potensielle kunder vet ikke hvordan man kan bruke ulike søketeknikker for å avsløre at professoren og forskningsinstitusjonen hans ikke finnes, eller at bildet av ham egentlig er av noen som driver med helt andre ting enn forskning på midler mot smerter, fedme eller luft i magen.

Det burde imidlertid være en smal sak for store aviser som Nettavisen og Dagbladet å hindre at slike svindelannonser havner i spaltene deres. Når det loves himmelske effekter i løpet av sekunder, minutter eller timer er det god grunn til å stanse opp og se nærmere på hva dette er for noe. Annonseansvarlige i aviser med respekt for seg selv burde kunne avsløre denne type løgnaktig markedsføring umiddelbart, og skulle de være i tvil er det altså svært lett å finne fram til avgjørende bevis ved hjelp av enkle Google-søk.

Norske aviser har et klart ansvar for ikke å medvirke til brudd på den norske markedsføringsloven. Som lesere stoler vi derfor mer på det vi ser i avisene enn på alt det andre som kommer rekende på digitale fjøler, for eksempel på Facebook eller i apper på telefonene våre.

Markedsføringen av FlexRepair mot leddsmerter og Verbisan mot fedme er så stapp fulle av løgn og bedrag at Dagbladet burde ha stoppet og svartelistet disse kundene med en gang. I stedet har avisa nå i flere uker publisert annonsene, og dermed medvirket til at et ukjent antall mennesker har blitt offer for en kynisk strategi for å profittere på deres problemer og lidelser.

Problematikken i kronikken, med Levasan som eksempel, blir diskutert og illustrert i TV2-programmet «Helsekontrollen» 19. april 2018.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse