- Er du heldig, er språkvanskene av lett grad og forbigående. Derimot vil de aller fleste personer med slike språkvansker oppleve langvarige problemer som påvirker deres kommunikasjon, sosiale deltakelse og dermed oftest også livskvalitet, skriver kronikkforfatteren.

Hvorfor er det så vanskelig å få nok språktrening etter et hjerneslag i Norge?

Kronikk:

Språkvansker etter et hjerneslag kan bety dårligere livskvalitet, derfor trenger vi et bedre tilbud til de som blir rammet.

28.5 2018 05:00

Hjerneslag rammer mellom 12000 og 15000 mennesker hvert år i Norge. Nesten hver tredje person med hjerneslag opplever å få språk- og kommunikasjonsvansker, på fagspråket kalt afasi.

For noen innebærer det vansker med å snakke, for andre er det vansker med å forstå det andre sier, lese, skrive eller en blanding av disse. Er du heldig, er språkvanskene av lett grad og forbigående. Derimot vil de aller fleste personer med slike språkvansker oppleve langvarige problemer som påvirker deres kommunikasjon, sosiale deltakelse og dermed oftest også livskvalitet.

Tenk deg at du har lyst til å invitere en venn på middag, men du får ikke sagt navnet hans. Ordene kjennes som de sitter fast i hodet og når du endelig får sagt noe, er det ikke det du mente: «Ehm, du, ehm, frokost? Nei, nei. … Middag!»

Å skrive er like vanskelig, og du kjenner frustrasjonen ta over. Hvis en enkel invitasjon er så krevende, tenk deg utfordringene du møter når du skal snakke med familien om dine ønsker for neste ferie, eller om arbeidsoppgaver med kollega?

Det er for få logopedstillinger i Norge

Logopeder jobber med språk- og kommunikasjonsvansker.  Kartlegging og opptrening av språk- og kommunikasjonsvansker starter på sykehuset, men krever ofte langvarig oppfølging når personen kommer hjem.

Per i dag er det kommunen som da har ansvar for logopedtilbud og som kan foregå via voksenopplæring, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), privatpraktiserende logopeder med mer.

En undersøkelse gjennomført av Afasiforbundet i Norge i 2017 viser at det derimot finnes mange kommuner som ikke har logopedtilbud eller ikke har oversikt. For personer med afasi kan det bety at de får et veldig begrenset tilbud eller i verste fall ingen tilbud i det hele tatt.

De færreste får den rehabiliteringen de trenger

Når forskere og klinikere vet at en av faktorene for best effekt av opptrening etter hjerneslag er intensitet, er det alarmerende. Intensiv trening bør omfatte minimum fem timer i uken hvis man ønsker å oppnå en målbar endring av språkvansken, ifølge Helsedirektoratets retningslinjer for rehabilitering av hjerneslag. Det er noe de færreste afasirammende får.

Skyldes det bare logopedmangel? Geografiske avstander? Rigide rammeplaner innen opplæringssystemet som forventer regelmessige tilbud gjennom et “skoleår”?

Det sies ingenting om varighet av intensive tilbud, mens intensive perioder kan være en praktisk løsning for gjennomføring er språktrening. 

Det finnes unntak, men de fleste får et dårlig tilbud

Det finnes positive unntak, både i form av intensive gruppeopphold ved ulike helseinstitusjoner som Sunnaas sykehus, hos engasjerte privatlogopeder og ved enkelte kommunale tilbud. Det gjennomføres for tiden også en forskningsstudie i på Sunnaas sykehus med utprøving av intensive språktrening via telemedisin.

Det betyr at personen med afasi sitter hjemme hos seg selv og snakker med logopeden via pc eller nettbrett.

De aller fleste personer med afasi i Norge i dag vil derimot nøye seg med et mye dårligere tilbud på 60-90 minutter i uken. Det fører sjelden til merkbare endringer for personen med språkvansken. Det krever i så fall mye egeninnsats fra personen selv og pårørende for å kunne ligne et intensivt tilbud.

Hvilke konsekvenser dette har for den enkelte og graden av bedring man kunne oppnådd med et intensivt tilbud, vet vi ikke nok om. Det er derimot ingen tid å tape for å bedre tilbudet og utforske effekten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse