- Vi vet mye om sykdom og fysisk helse hos barn og ungdom, men vi har ikke gode data på hvordan barn og ungdom faktisk har det, skriver kronikkforfatterne.

Vi må spørre barn og ungdom om hvordan de har det

Kronikk:

Før snakket vi bare med de voksne, men nå vet vi at barn kan reflektere om sin egen helse og trivsel.

7.6 2018 05:00

Det er viktig å spørre barn og ungdom hvordan de har det. Bare da kan vi få kunnskap om hvordan de trives og hvordan de har det på ulike områder i livet sitt. Selv om vi vet at de fleste norske barn og ungdom har det bra, er det mange som strever med ulike problemer i hverdagen.

Den nyeste Ungdata-rapporten viser at mange ungdommer sliter og rapporterer om ulike typer helseplager slik som stress, press, hodepine, magesmerter og smerter i, ledd og muskulatur. Flere sier at de mangler fortrolige venner og føler seg ensomme. Det kan også se ut til at psykiske helseplager har økt noe.

Det synes vi er både trist og bekymringsfullt. Vi vet imidlertid ikke nok om hvordan disse plagene går utover livskvaliteten.

Vi må ikke bare spørre om plager og problemer

Vi vet mye om sykdom og fysisk helse hos barn og ungdom, men vi har ikke gode data på hvordan barn og ungdom faktisk har det, hvordan de vurderer livskvaliteten sin, og hvordan dette endrer seg over tid. For å få kunnskap om dette må vi vi spørre barna selv. Men da må vi ikke bare spørre om problemer og plager, vi må også spørre om hva som gjør at de trives og har det bra. Dette kan gjøres ved å kartlegge livskvalitet, ikke bare hos ungdom, men også hos de mindre barna.

For livskvalitet kan måles. Tidligere trodde man ikke at barn kunne svare selvstendig på spørsmål om egen helse og livskvalitet, men nå vet vi at barn kan reflektere omkring helse og trivsel, og svare på spørsmål om dette fra 6-8 års alder. Det er viktig at spørsmålene er tilpasset barnets alder. De siste årene er det utviklet flere gode spørreskjema for å måle livskvalitet hos barn.

Det er gjort noen studier av livskvalitet i Norge, blant annet gjennomførte vi den norske Kidscreen-undersøkelsen som studerte livskvalitet hos barn og ungdom mellom 8 og 18 år. Her fant vi at jenter forteller om lavere livskvalitet enn gutter, og at livskvaliteten synker for både jenter og gutter gjennom ungdomsårene. Utfordringer som smerter, sykdom, negativt kroppsbilde og overvekt påvirker livskvaliteten negativt. Vi fant  også at sosial støtte og høy mestringsforventning er beskyttelsesfaktorer for livskvalitet hos barn og unge. Disse resultatene er sammenfallende med studier fra andre land.

Vi har ikke spurt

Selv om vi de siste årene har fått mer kunnskap om livskvalitet hos barn og ungdom, har vi faktisk ikke gode registerdata eller mulighet for oversikt over hvordan livskvalitet og psykisk helse varierer blant norske barn og ungdom, hverken regionalt eller i den enkelte kommune. Det bør vi gjøre noe med! 

Slike data vil kunne bidra til at lokalt og nasjonalt folkehelsearbeid baseres på forskningsbasert kunnskap. Vi kan bl.a. få kunnskap om hvilke grupper barn som har det særlig vanskelig, hvem som er mest sårbare, og hvilke områder i livet som er mest berørt, og også hvordan livskvaliteten utvikler seg over tid. Helsedirektoratet anbefaler måling av befolkningens livskvalitet jevnlig, det synes vi er veldig bra.

Men det er viktig at vi også inkluderer barn og ungdom i dette. Slik kunnskap kan gi oss et bedre grunnlag for å utvikle i tiltak som kan fremme barn og unges helse på et tidlig tidspunkt, og det kan hjelpe oss å legge bedre til rette for at barn og unge kan trives og leve gode liv.

Det lønner seg å spørre

Best mulig livskvalitet for alle er et mål for folkehelsearbeidet. Det å satse på barn og unge i det helsefremmende arbeidet er både samfunnsøkonomisk lønnsomt, og ikke minst er det viktig for at barn og unge skal oppleve god helse og trivsel. 

Livskvalitet som styrende begrep i helsefremmende og forebyggende arbeid innebærer et mål om at alle barn skal ha det så godt som mulig. For å ivareta dette må vi begynne å spørre barn og unge hvordan de har det! Dette må gjøres regelmessig, og være gjenstand for systematisk kartlegging i våre barne- og ungdomsbefolkninger. Gjør vi det, får vi god kunnskap om barn og ungdom, og hva som er deres opplevelse av et godt liv på ulike stadier i oppveksten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse