Usynlig og ullen kompetanse på alternativ behandling

Redaktøren har ordet:Ønsket om å være nøytral har gjort forskningssenteret for alternativ behandling helt usynlig. NAFKAM svikter sitt mandat om å nå ut til brukerne, mener redaktør Nina Kristiansen.
31.1 2014 05:00


Virker nålene eller virker troen på nålene? Det svaret får du ikke om du besøker den offentlige informasjonstjenesten for alternativ behandling.

For 13 år siden ble et nasjonalt forskningssenter for alternativ medisin, NAFKAM, etablert i Tromsø. Bakgrunnen var behov for mer kunnskap om alternativ behandling i Norge.

Dette var særlig viktig for pasientene, som Helsedirektoratet mente hadde spesielt behov for å kunnskap av god kvalitet.

Senteret skal forske, informere og gi råd. Forskningen skal ha som mål å vurdere effekt eller mangel på effekt av alternativ behandling – hvordan kan slik behandling hjelpe pasienter med sin sykdom?

Nå er senteret evaluert på oppdrag av Helsedirektoratet. Analysefirmaet Oxford Research har gjort jobben. 

Har så Nafkam klart på disse årene å gi pasientene – det vil si oss alle når vi er syke – bedre kunnskap om alternative behandlingsmetoder?

Nei, oppsummerer Oxford Research, for vi vet knapt at Nafkam finnes.

Ukjent senter

Årsaken til at verken folk flest eller helsepersonell kjenner senteret, forskningen og informasjonsarbeidet deres, er en linje Nafkam valgte tidlig og som ligger i deres mandat. De skulle være nøytrale.

Nøytralitet er ikke en konkret størrelse. Å være nøytral kan utøves på mange måter.

Nafkam selv har definert det slik at de ikke skal lete etter de positive resultatene på vegne av alternative behandlere, men de skal heller ikke motarbeide de alternative miljøene. Gode forskningsspørmål og metoder skal være det sentrale.

Denne nøytrale holdningen provoserer skeptikerne til alternativ behandling. Men den har også gjort behandlerne misfornøyde. De hadde håpet på at Nafkam skulle gi dem høyere status. Det viktigste er allikevel at den nøytrale linjen gjør at Nafkam er usynlig og uviktige for oss som skulle få mer kunnskap.

Oxford Research skriver: “Senteret er lite kjent og synlige i Norge, og det kan fremstå som om senteret i frykt for å bli angrepet for å fremme eller hemme, heller har valgt å holde en svært lav profil.”

Kontroversielt forskningsfelt

Alternativ behandling er et kontroversielt forskningsfelt. 

For hva skal du undersøke når du skal forske på homeopati?

Skal du bare sjekke om de homeopatiske medisinene har en virkning? Eller skal du undersøke hele behandlingspakka: møte med behandleren, samtalen om pasientens helse og livssituasjon, pasientens følelse av å bli hørt og trodd, pasientens tro på at homeopatien virker? Er placeboeffekten en god nok virkning?

En forsker som ser på hele pakka, vil oftere finne positive resultater, at folk blir friskere av å gå til homeopat. En forsker som ser på pillenes virkning, vil finne negative resultater –  homeopatiske medisiner hjelper ikke mot noen lidelser.  

Nafkams forskningsmetoder er å se på helheten i behandlingen, ikke bare på virkningen av pillene, nålestikkene og urtene.

Det gjør forskningen deres mindre relevant for de tradisjonelle medisinske forskningsmiljøene, men også lite nyttig for de alternative behandlerne – for virkningen blir jo tross alt ikke dokumentert.

Godkjent, men irrelevant 

Oxford Research gir godkjenningsstempel til forskningen på Nafkam. Den holder høy kvalitet, selv om  det er rom for forbedringer.

Men på spørsmål om forskningen er relevant, svarer evalueringen nei.  For den når ikke ut til alle oss andre. Vi som bruker eller ikke bruker alternative behandlingsmåter, og som lurer på om det virker. Den når heller ikke ut til helsetjenesten eller myndighetene.

Informasjonsvirksomhet er en viktig del av Nafkams virksomhet og mandat. Det gjøres gjennom nettportalen Nifab.

Helsetjenesten Nifab er bygd opp over flere år. Her får du informasjon om de ulike behandlingstypene innenfor alternativ medisin. Språket er forståelig, oppsettet er fint.

Men informasjonen ligner til forveksling på den informasjonen som står på Wikipedia, Store norske leksikon eller andre nettsteder som beskriver alternative behandlingsformer. Det er ikke lett å skjønne at man er på en offentlig, kvalitetssikret portal om alternativ medisin.

Virker det?


 

Homeopati, akupunktur, healing, massasje, urter og kosttilskudd forklares i nøytrale vendinger. Men virker det?

Dette enkle, men vanskelige spørsmålet kunne ha gjort Nifab vesentlig og annerledes enn andre informasjonskanaler om alternativ behandling.

Nifab kunne ha vært de som ga et dokumentert og edruelig svar på hva som virker og hvorfor?

Men på dette mest avgjørende spørsmålet skvetter Nifab unna. Hver behandlingsmåte har et punkt som heter Virker det? Men der mangler det tekst. Der finner du bare lenker.

Følger du lenkene, kommer du rett til internasjonale oppsummeringsstudier som gir deg svaret, men da bør du helst være skolert i å lese vitenskapelig språk på engelsk.

For folk som er vant til det akademiske formatet, bør det gå greit å finne fram til de to-tre setningene der resultatet av studien er oppsummert.  Men for folk flest kan ikke dette være enkel lesing.

Ullent om negative resultater

Det er vanskelig å forstå hvorfor Nifab ikke har tatt seg bryet med å oversette resultatet fra studiene de lenker til. Det handler om få setninger.

Årsaken kan være at resultatene nesten alltid er negative til effekten av behandlingen. Det vil slå beina under all den andre informasjonen på siden, som er mer på behandlernes premisser.

Dette har Nifab selv skjønt, ifølge evalueringen. Derfor har de begynt å sette inn tabeller som viser virkningen av den alternative behandlingsmåten rett i teksten.

De kaller det effektstabeller.

Det er også vanskelig å skjønne hvorfor de ikke kan fortelle rett ut om akupunktur  virker og ikke, på samme måte som de forteller hva akupunktur er. Hvorfor må informasjonen kodes og settes inn i tabeller?

Mulig effektivt eller ineffektivt

Men her havner Nifab i en ny grøft. Tabellene viser hvordan en behandlingsform eller et middel virker på ulike lidelser. Virker for eksempel ringblomst mot åreknuter eller neseblod?

Kategoriene for å vise om det virker er: Trolig effektivt, mulig effektivt, mulig ineffektivt eller trolig ineffektivt.

Jeg skjønner ikke helt forskjellen på mulig effektiv og mulig ineffektiv. Dette blir hårfine variasjoner av at ingenting kan sies om effekten.

De fleste rutene i tabellen er dessuten merket med den siste kategorien: vet ikke / er utilstrekkelig dokumentert.

Dette er på ingen måter klare svar til en befolkning som bruker alternative metoder til dyre penger og stort omfang.

De mange ulike formene for alternativ behandling er alt fra behandlingsformer som er nær offentlig godkjenning til gamle triks som er avslørt som lureri for lenge siden. Det er livsstil og ideologi, det er desperate forsøk på å finne hjelp, men også lett flørting med ting man egentlig ikke tror på. Mange alvorlig syke søker til alternative behandlingsformer, andre bruker mye penger for å ikke bli syke.

I dette landskapet er det akutt behov for økt kvalitetssikret kunnskap. Og det folk lurer ikke først og fremst på er ikke hva som finnes av behandlingsformer der ute - den informasjonen finnes i overflod blant folk og medier. Det sentrale spørsmålet er om det er et poeng å investere tid, penger og håp.

Nøytralitet hemmer informasjonen

Nifab virker angstfylt i møte med spørsmålet om virkning. Nøytraliteten kommer i veien for god kommunikasjon.

Meningen er sikkert at informasjonen ikke skal støte noen. At rødkløver ikke hjelper mot brystkreft og magetrøbbel blir så vagt formulert at jeg ikke føler meg dum om jeg har satset på dette middelet.

Mangelen på klart språk og likheten med alle andre informasjonssider er nok årsaken til at Nifab ikke blir brukt.

Få besøker tjenesten

Evalueringen tok for seg besøkstallene til Nifab det siste året. 80 prosent av besøkende varte under et minutt, det er ikke nok tid til å få bedre kunnskap om alternativ behandling.

I alt var det 44 000 besøk på 12 måneder som varte over et minutt. Det tilsvarer to vanlige dager på forskning.no, der du også kan lese mye om ny forskning på alternative behandling og raskt finne ut om det virker eller ikke.

Heller ikke helsepersonell bruker Nifab. Når Oxford Research spør helsetjenester og pasientforeninger, kan de ikke bistå i vurderingen av Nifab eller Nafkam. De kjenner ikke til noen av dem.

Klar konklusjon

Nifab er vag når det gjelder virkning av alternativ medisin. Men evalueringen er ikke det minste vag når de skal oppsummere virkningen av senteret.

Oxford Research konkluderer: ”Etter tolv år kan vi spissformulert konkludere at de to første gruppene, altså skeptikerne og alternativ behandlerne, er dypt skuffet over NAFKAM –  mens helsepersonell og alle vi andre har ikke merket at senteret finnes.”

Evalueringen munner ut i en oppfordring om at det er på høy tid Nafkam beveger seg ut på den nasjonale areneaen og tar del i debatten. 

Det kan man bare være enig i. For vi har ikke bruk for et forskningssenter som viker unna de vanskelige spørsmålene på et viktig felt i håp om å ikke støte noen.

Og vi har iallefall ikke bruk for en informasjonstjeneste som nøler med å dele på kunnskapen om det viktigste rundt alternativ behandling: Virker det?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Gallium:

Gallium er et sølvglinsende metall som brukes til å lage halvledere. Denne spalten er en blanding av leder og kommentar, derfor har dette sjeldne grunnstoffet gitt navn til spalten.

Nafkam

NAFKAM  står for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.

Nafkam er underlagt UIT Norges arktiske universitet faglig og administrativt, mens det er Helsedirektoratet som har styringsansvaret. 

Nafkams arbeid består av forskning og informasjonsarbeid.

Informasjonsarbeidet gjøres av Nifab - Nasjonalt informasjonssenter for alternativ medisin. 

Nafkam og Nifab har tilsammen 24 ansatte.

Les evalueringen av Nafkam og Nifab hos Oxford Research

NAFKAM

Nifab

 

Emneord

Annonse