Slik ser det ut når massivtre brukes i praksis. Dette er NMBUs studenthybler på Ås, som sto ferdig i 2013.

Neste generasjons trebygg kommer nå

Forskeren forteller:

Dette er alt du ikke visste du ville vite om massivtre.

30.4 2018 05:00

Et viktig byggemateriale på det norske markedet i dag er massivtreelementer. Materialet gir flere fordeler, det ivaretar mange av trevirkets egenskaper, men har også egenskaper som gir nye muligheter for å bygge med tre.

Tre som materiale er 100 prosent fornybart og lettere enn betong, Det gjør at både produksjon og transport av, og bygging i tre er mer klimavennlig.

På kryss og tvers

Massivtreelementer er store, bærende elementer som består av flere sjikt med planker som er lagt parallelt. Sjiktene krysslegges, slik at plankene enten er orientert på langs eller på tvers.

Sjiktene bindes sammen med lim eller med skruer, spiker eller andre mekaniske festemidler.

Moderne teknologi med tradisjonelt utseende

I Norge har vi mange og lange tradisjoner i å bygge med tre. Enkelte karakteriserer dagens massivtrebygg som en ny vri på en gammeldags tradisjon – det blir helt feil. 


Dette er et massivtreelement, og kan være det fremtidens trebygg vil være lagd av. Legg merke til hvordan lagene krysslegges. De festes med for eksempel lim, skruer, spiker eller dybler. (Illustrasjon: NMBU)

Det er riktig at å bygge trekonstruksjoner med massivtreelementer ikke er noe nytt, for eksempel er et godt gammeldags laftebygg laget av massivt tre, og både laft og massivtre gir ofte synlige treoverflater.

Men dagens massivtreteknologi og laft er ikke likeverdige, massivtre gir helt andre muligheter enn hva vi er vant til.

Mange gode egenskaper

Arkitekter og ingeniører verden over er i ferd med å oppdage at massivtreelementer er svært godt egnet til for moderne trekonstruksjoner. Det har mange av trevirkets gode egenskaper:

  • Høy styrke i forhold til vekt
  • God isolasjonsevne
  • Miljøvennlig
  • Fleksibelt (enkelt å bearbeide)
  • Lett å vedlikeholde

Alle disse faktorene gjør at massivtreelementer egner seg godt til husbygging.

Fleretasjes fornybar hurtigbygging

Massivtreelementer er likevel mer enn hva vi forbinder med tradisjonelle trehus: Vi kan enkelt produsere ferdige bygningsdeler med god styrke og høy presisjon. Derfor er massivtreelementer særskilt godt egnet til fleretasjes ferdighus.

Har du noensinne sett et massivtrehus settes opp, glemmer du det neppe. Elementene heises på plass raskt og effektivt i en forbløffende hastighet. Se for deg byggeklosser, bare i full skala.

Tre er fornybart og lettere enn betong, som i tillegg til å være tungt, er svært energikrevende å produsere. Det gjør at både produksjon og transport av, og bygging i tre er mer klimavennlig. Vinn-vinn for alle, inkludert miljøet altså.

Raskt, sikkert og sterkt

For byggherren har massivtreelementer mange fordeler. Tempoet er omtrent uovertruffent og det er svært liten risiko for byggefeil.

Begge deler skyldes at elementene prosjekteres og produseres i fabrikk og monteres på byggeplassen. Fordi materialet er så sterkt, kan arkitektene komme med nye og kreative løsninger når de designer byggene.

Brannsikkert

Det er kanskje ikke det første du tenker på, men trehus er faktisk også brannsikre. Når massivtreelementer brenner, forkulles overflaten og det dannes et beskyttende kullsjikt utenpå elementet.

Dette er viktig, fordi det reduserer innbrenningshastighet, og oppfører seg forutsigbart. Noen millimeter innenfor det forkullede sjiktet, beholder massivtreelementer sine styrke- og stivhetsegenskaper.

Tilpasses bruken

Massivtreelementer leveres i mange ulike varianter. Det er en rekke teknologier som kan brukes for å produsere slike bygningselementer. Disse kategoriseres etter hvordan de er satt sammen, og hvordan plankene og sjiktene orienteres i elementet.

Et par av de viktigste typene massivtreelementer er krysslimt massivtre og massivtre som er føyd sammen med dybler, spiker eller skruer.

Massiv vekst

De siste årene har vi sett en voldsom vekst i interessen for å bygge med massivtreelementer, både i Norge og i utlandet. Teknologien bak massivtreelementer ble utviklet i Østerrike på 90-tallet, og mesteparten av den globale produksjonen foregår i Tyskland og Østerrike.

Det første moderne massivtrebygget i Norge, ble bygd på Svartlamoen i Trondheim i 2005. Et annet tidlig prosjekt var Stadthaus i London i 2009, som med sine 30 meter og ni etasjer lenge hadde rekorden som verdens høyeste trehus.

Gode prognoser - her er det muligheter!

Norge har de senere årene hatt en rekke byggeprosjekter i massivtreelementer, hvorav mesteparten av elementene ble importert. Men nå skjer det ting – i løpet av 2018 vil vi ha to produsenter av krysslimte massivtreelementer. Det foreligger prognoser som tilsier at det norske forbruket vil femdobles innen 2024.

Vi som jobber i, eller tett opp mot, treindustrien kommer til å følge dette markedet med stor interesse fremover. Krysslimte massivtreelementer vil sannsynligvis dominere markedet for store bygg, men det blir spennende å se om limfrie alternativer (dybla, spikret eller skrudd) kan finne en nisje hos miljøinteresserte forbrukere.

Selv om volumene er små, er har det også ført til økt interesse for tre som byggemateriale. Alt ligger til rette for at småskalaprodusenter skal kunne etablere seg, da det er enklere for små produsenter å lage for eksempel skrudde elementer eller elementer som festes med skruer.

Smarte materialkombinasjoner

Helt avslutningsvis vil vi trekke frem noe som ikke har blitt nevnt enda, men som er viktig. Både de som formgir og de som bygger hus bør være opptatt av å finne gode kombinasjoner av materialer, altså å bruke rett materiale på rett sted.

Av og til virker det som om de enkelte materialprodusentene ønsker å komme hverandre til livs. Hva er vitsen med det? Det er fullt mulig å få til fungerende samvirke mellom materialer. Bruk trematerialer, som massivtreelementer, der det er fornuftig, og bruk det gjerne i kombinasjon med andre naturlige materialer, som stein eller mur.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på epost@forskning.no

Annonse

Annonse