Om rektor Curt Rice får det som han vil, skal ikke lenger foreleserne som utdanner lærere og sykepleiere ved Høgskolen i Oslo og Akershus lenger behøve å kunne norsk. (Foto: Benjamin Ward / HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus vil ikke stille krav om at forelesere skal kunne norsk

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil ikke stille krav om at forelesere som skal utdanne lærere og sykepleiere, skal kunne norsk.

9.1 2018 09:12

Flere ansatte er sterkt kritiske til forslaget, skriver Klassekampen.

– Vi bør alltid være på jakt etter de beste når vi skal ansette nye folk, og vi bør være åpne for at de beste befinner seg utenfor landets grenser, sier Rice.

Førsteamanuensis på barnehagelærerutdanningen ved HiOA og vara til styret ved høgskolen, Clas Jostein Claussen, har reagert skarpt på notatet.

– Vi må ikke glemme at det viktigste mandatet til HiOA er å utdanne lærere, barnehagelærere, sosionomer og sykepleiere. De yrkesmessige utdanningene fungerer også samfunnsbyggende. Lærerne og sykepleierne som blir utdannet hos oss, skal også være med på å utvikle den norske samfunnsmodellen, og det må gjøres med basis i vår egen kultur og våre egne verdier.

– Synd

Professor emeritus, Rune Slagstad, slakter den nye politikken.

– En slik rekrutteringspolitikk er problematisk i profesjoner der innsyn og kjennskap til norske forhold er av helt vesentlig betydning, understreker Slagstad overfor Khrono.

– Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med, sier han om den nye rekrutteringspolitikken til rektor Curt Rice.

Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved HiOA og er sterkt kritisk til notatet fra rektor Rice.

– Det er svært underlig at HiOA ikke skal forsvare norsk som fagspråk. Det er spesielt viktig i profesjonsutdanningene. De skal primært bruke norsk når de kommer ut i jobb, og da er det viktig at de som underviser i faget, også behersker språket til fulle.

Helt i tråd med retningslinjene

Rektor Curt Rice sier de nye retningslinjene er helt i tråd med ansettelsespolitikken i universitetssektoren.

Til Khrono sier han det vanskelig å forstå den kritikken som nå reises mot hans notat.

– Forskning er per definisjon internasjonal. Det finnes ikke det fagområdet som kjenner nasjonale grenser, sier Rice, og legger til:

– Når vi skal ansette, skal vi finne den beste til stillingen. Kanskje er den beste i utlandet, og derfor skal vi lyse ut stillingen internasjonalt. Hvis vi skal kreve at vedkommende kan norsk før de starter her, blir jo den internasjonale utlysningen kun illusorisk, sier Rice.

Samtidig poengterer han at det blir krevd at de som ansettes skal lære seg norsk de første årene.

– Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig at de bruker engelsk som undervisningsspråk fram til da.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse