– Det er et stort behov for de to tredjedelene av ph.d-kandidatene som ikke ender opp i akademia. Spisskompetanse er nødvendig i et kunnskapsbasert næringsliv, sa administrerende direktør i Abelia Håkon Haugli i paneldiskusjonen på Munchmuseet.

Nesten umulig å komme tilbake til akademia: – Er du ute så er du ute

Ønsker du å gjøre karriere i akademia, kan du antakelig ikke ta deg råd til å skaffe deg erfaring fra næringslivet i tillegg.

5.6 2018 05:00

Samspill og kunnskapsutveksling mellom næringsliv og akademia er viktig for å løse mange av framtidens utfordringer. Men er skottene mellom de to sektorene for tette?

Debattleder Ingvild Reymert tok spørsmålet opp til diskusjon på NIFUs årskonferanse på Munchmuseet i Oslo fredag.

– Veldig enten eller

Å komme tilbake til akademia etter en periode i næringslivet, er i alle fall vanskelig. Det var det ingen i panelet (se faktaboks) som sa seg uenig i.  

NIFU-forsker Espen Solberg sa det slik:

– Det som teller hvis du skal tilbake til akademia, er publiseringserfaring og undervisningserfaring. Og det opparbeider du deg som regel ikke i verden utenfor akademia.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit medga at hun i liten grad stimulerer egne forskere til å ta seg noen år utenfor universitetet.

– Det burde vært mye mer kontakt. Erfaringene de tar med seg fra næringslivet er kjempeverdifulle, både for nysgjerrighetsdreven forskning, for anvendt forskning og for utdanningene. Samtidig er det et stort problem at det er veldig enten eller. Det er tette skott, og det er litt sånn at går du ut, så er du ute, konstaterte rektoren. Dermed får man som forsker normalt ikke mulighet til å prøve seg flere steder.

– Jeg tenker at det kunne være en god idé, å tenke seg ikke bare forskningstermin ved andre universiteter eller høyskoler, men at man også kunne ta forskningstermin i næringslivet i mye større grad enn nå, fortsatte Sundli Tveit. Hun presiserte at ideen ikke var hennes egen.

I en ansettelsesprosess for en vitenskapelig stilling ville NMBU-rektoren hatt få muligheter til å verdsette opparbeidet erfaring fra næringslivet:

– Den stillingsstrukturen vi har nå, den legger ikke så veldig godt til rette for det. Det er ganske rigid hva som meritterer. Og det er et problem både med tanke på utdanningen, og med tanke på den verdifulle erfaringen fra næringslivet. Så jeg synes det er veldig spennende det som nå kommer fra Underdal-utvalget, sa Sundli Tveit, og siktet til den nylig leverte rapporten «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler».

Føler seg ikke kvalifisert til andre stillinger

Leder for utvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet og tidligere UiO-rektor Arild Underdal, deltok selv i panelet.

– Jeg tror at noe av det første vi bør erkjenne, er at de fleste av oss antakelig er der hvor vi er i dag, fordi vi selv har valgt det. Da er det ikke så forferdelig synd på oss, som det ville ha vært om vi hadde vært der fordi vi ikke fikk den stillingen vi aller helst ville ha, påpekte Underdal.

Dette «beviste» han med å be de personene i salen som har den stillingen de har i dag, fordi de ikke lyktes med å få den de egentlig ville ha, om å rekke opp handa. Svært få, om noen, gjorde det.

Leder Jan Magnus Aronsen i Akademiet for yngre forskere viste på sin side til en undersøkelse som tyder på at mange ph.d.-kandidater opplever karrieresituasjonen som vanskelig.

– Noen av tallene fra rapporten vår Unge forskere i Norge, gjør oss bekymret: 80 prosent av respondentene har aldri hatt karriereveiledning, tre av fire oppgir at de ikke har få kunnskaper som gjør at de føler seg attraktiv utenfor akademia. Og en av tre med ph.d. føler seg ikke kompetent til å søke jobb utenfor akademia, gjenga Aronsen.

Solberg fra NIFU viste til en evaluering av doktorgradsutdanningen fra 2012. Den gang ble det påpekt at utdanningen var sterk, men likevel hadde den svakheten at den ikke forbereder den stadig økende andelen av kandidatene som ikke skal gjøre akademisk karriere. I dag gjelder dette syv av ti av alle som tar doktorgrad.

– Spørsmålet er om vi bør se på innholdet i doktorgradsutdanningen, og på hvor den skjer, sa forskeren, og trakk fram den såkalte nærings-ph.d-en som et positivt eksempel.

– Vi bør greie begge deler

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia – NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter – var næringslivets representant i panelet.

– Det er et stort behov for de to tredjedelene av ph.d-kandidatene som ikke ender opp i akademia. Spisskompetanse er nødvendig i et kunnskapsbasert næringsliv, sa Haugli.

Han viste videre til at det er en sammenheng mellom en virksomhets innovasjonsgrad og hvor høyt utdannet de som jobber der er.

– I Norge bør vi greie begge deler. Vi må kunne sikre attraktive karriereveier innenfor akademia og sikre et god samarbeid mellom akademia og verden rundt, slo Abelia-direktøren fast.

Politisk ønske om tettere kobling

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø var tydelig på at hun ønsker en tettere kobling mellom akademia og næringsliv.

– Det er et politisk ønske å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv for framtida. Og for å lykkes med det, så må vi også lykkes med en tettere kobling mellom akademia og næringsliv, poengterte ministeren.

Samtidig understreket hun at hun har lagt merke til at det allerede har vært en utvikling.

– Jeg opplever at akademia er veldig bevisst på den delen av samfunnsrollen sin.  Samtidig så er det sånn at det ofte går seinere enn vi skulle ønsket, sa Nybø.

At det å forsøke seg i næringslivet oppleves uaktuelt for mange forskere, hadde ministeren stor forståelse for:

– Litt av utfordringer er at når du som ung forsker har kjempet deg fram i akademia, og endelig har fått den faste stillingen – da er det ikke så fristende å gi slipp på den for å prøve seg i næringslivet. Det er noe med det som ble sagt her av andre, at er du ute, så er du ute.

Denne saken ble først publisert i Uniforum.

Annonse

Artikkelen ble først publisert på Uniforum

Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

NIFUs årskonferanse 2018

NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning – arrangerte fredag årskonferanse på Munchmuseet på Tøyen.

På programmet sto blant annet paneldiskusjonen Attraktive karriereveier og riktig kompetansemiks i universiteter- og høgskoler.

Panelet for delen Uniforum har omtalt besto av: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, administrerende direktør i Abelia Håkon Haugli, leder i Akademiet for yngre forskere Jan Magnus Aronsen, leder av Universitets- og høgskolerådet Mari Sundli Tveit, NIFU-forsker Espen Solberg og leder av Underdal-utvalget og professor Arild Underdal.

Emneord

Annonse

Annonse