Småstein på Mars hinter om vann

Bilder av en rekke runde, glatte småsteiener fra Curiosity tyder på tidligere elver på den røde planeten.
4.6 2013 05:00


Stedet Curiosity tok bilder av småsteinene har fått navnet Hottah etter Hottah Lake i Canada. Bildet er satt sammen av flere bilder. Hvitbalansen i bildet er også justert.

NASA-roveren Curiosity har gjort nok et funn som gir teoriene om flytende vann på Mars vann på mølla.

Roveren har funnet en rekke runde, glatte småsteiner på den røde planeten som kan ha vært en del av en gammel elv, ifølge en ny studie.

Curiosity har sendt flere bilder av områder med tettpakket småstein. Ved å analysere bildene av steinene nøye, har forskerne funnet at formen og størrelsen på småsteinen tyder på at de har reist lange avstander i vann, antakelig som en del av et gammelt elveleie.

Flytende over lenger tid

Steiner som har blitt transportert, eller flyttet av vind vil typisk ha harde kanter, men steiner som har reist gjennom vann, vil slipes ned av sand og bli runde og glatte.

– Vi så at nesten alle av de 515 småsteinene vi analyserte var slipt flate, glatte og runde, forteller Rasmus Koefoed ved Niels Bohr insituttet ved Universitetet i København som var med på analysene, i en pressemelding.

Formen på steinene tyder også på at vannet har vært flytende over lengre tid, noe som kan utelukke sporadisk flytende vann som har fordampet hurtig.

– For å forme slike runde steiner må det ha vært rennende vann med en dybde på mellom 10 cm og 1 meter og en strømningshastighet på omtrent 1 meter per sekund – eller 3,6 km/t – litt raskere en enn vanlig dansk bekk, forteller Morten Bo Madsen, leder for forskningsgruppen ved Niels Bohr-instituttet.

Leter etter bevis

Per i dag er den røde planeten både kald og tørr. Men vitnesbyrd blant annet i form av dype raviner og  strømlinjeformede øyer har ført til at teorien om en tidlig Mars med både vann og varme har oppstått.

Det ser blant annet ut til at Mars har en hel masse is lagret ved polene. Mengden is er ifølge forskerne nok til å dekke hele Mars sin overflate hvis den skulle smelte. Teorien om en Mars med flytende vann spekulerer i om Mars kan ha hatt en velfungerende atmosfære med en økt drivhuseffekt som har gitt muligheter for flytende vann og dermed liv.


Slik kan det ha sett ut: Én av Kevin Gills illustrasjoner av Mars med en fungerende atmosfære.

Så langt er det flere ting som tyder at det har vært vann på mars, men de faktiske bevisene for muligheter for liv og flytende vann på Mars er hakket vanskeligere å finne, selv for en standhaftig kar som Curiosity.

Poenget er, som Douglas J. Jeromlack ved the University of Pensylvania i Philadelphia påpeker i en artikkel på nettsidene til tidsskriftet science, at landskapet på Mars er like komplekst og variert som på jorda.

Det er derfor lite sannsynlig at vi i nærmeste fremtid vil få ett definitivt bevis på flytende vann, men at argumentet vil styrkes av flere og flere indisier ettersom satellitter og rovere finkjemmer planeten.

Et gjennombrudd

I 2003 dukket satellittbildene av det første antatte elvedeltaet på Mars opp. Godt preserverte avsetningskanaler ga forskerne mulighet til å måle bredden, dybden og hellingen på den antatte tidligere elven.

Oppdagelsen ble applaudert som et definitivt bevis for vann på Mars, men kritikere har senere påpekt at slike avsetninger kan dannes i løpet av tiår som et resultat av plutselig oppvarming (kraterdannelse og vulkansk aktivitet)  fremfor en globalt varmere planet.


Curiosity.

Frem til nå har sedimentene som utgjør disse mulige elvedeltaene vært ukjent, noe som har ført til tvil rundt måten de har blitt dannet. Roverens bilder av glatte, runde småsteiner er derfor et viktig bidrag til å forstå dette.

Jeromlack lister opp tre grunner til at funnet av småsteienene er et gjennombrudd. For det første, er det den første definitive identifikasjonen av elvesediment på Mars. For det andre, tyder rundheten til steinene på at de kan ha reist flere kilometer.

Og for det tredje tillater det en såkalt kvantitativ rekonstruksjon av den tidligere vannføringen noe som betyr at forskerne kan regne ut mulig hastighet og dybde på elven.

Her kan du se Curiosity i detalj:

Get Adobe Flash player

 

Kilder:

R. M. E. Williams et.al. and MSL Science Team, Martian Fluvial Conglomerates at Gale Crater, Science 31 May 2013: 340.

Pebbles on Mars - Sciencemag.org

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse