Musikkterapi bekjemper stress

Musikkterapi kan hjelpe stresspasienter med å få det bedre og komme tilbake i arbeid.
5.10 2012 05:00


En av øvelsene i musikkterapien var at en forsøksperson skulle forestille seg at hun snakket med sjefen sin – hun endte opp med å skjelle ut vedkommende i 25 minutter. Senere klarte kvinnen å ta bladet fra munnen i virkeligheten

Musikk er et kraftig verktøy til å stimulere følelser. Det vet film- og tvprodusenter som sørger for å akkompagnere ulike scener med passende musikk. Og reklameprodusenter klarer å påvirke oss på få sekunder med den rette kombinasjonen av lyd og bilder.

Det samme prinsippet gjør seg gjeldende for musikkterapeuter, som bruker musikk til å behandle alt fra kroniske smerter til psykiske sykdommer.

En ny doktorgradsstudie fra Institut for Kommunikation ved Aalborg universitet i Danmark viser at musikk også er effektivt mot stress.

– Studien viser at musikkterapi kan hjelpe mot stress. Resultatene er signifikante og viser stor effekt, og det tyder på at det virkelig er et potensial her, forteller musikkterapeut og forsker Bolette Daniels Beck.

Hva er musikkterapi?

Musikkterapi er en behandling som blir utført gjennom å spille – eller lytte til – musikk, eventuelt med utdypende samtaler. Musikkterapi av typen Guided Imagery and Music (GIM) er en såkalt reseptiv musikkterapiform: Den er basert på å høre på musikk, mens mer aktive former for musikkterapi innebærer at man spiller og synger.

En GIM-sesjon starter med en samtale hvor klient og terapeut finner det temaet de skal arbeide med. Deretter legger klienten seg på en benk og blir guidet inn i en avslappende tilstand av terapeuten. Terapeuten minner klienten om temaet for sesjonen, og så starter musikken.

– Klienten lytter til musikken, som er klassisk, og lar den føre seg inn i opplevelser av indre bilder, erindringer, følelser og sanseopplevelser. Under musikklyttingen forteller klienten om opplevelsene sine, og terapeuten er hele tiden med og stiller spørsmål eller gir forslag til videre utforskning. Etter tre kvarter guider terapeuten klienten tilbake til vanlig bevissthet, og klienten beskriver opplevelsen sin som overgang til videre samtale. Det hele varer i to timer, forteller Beck.

Det er denne indre reisen og bearbeidingen som ser til å hjelpe personer med alvorlig stress, som er et av de raskest voksende problemene for folkehelsen.

Signifikante resultater


Arbeid er definert som minimum 30 timer i uken eller meldt som arbeidsledig. Den gjennomsnittlige sykemeldingsperioden før forsøket var fire måneder.

Bolette Daniels Beck sammenligner to grupper på ti mennesker, der den ene får musikkterapi i ni uker, mens den andre ikke får noen strukturert behandling.

– Det var signifikant, altså ikke-tilfeldig, forskjell på gruppene. Humøret ble forbedret, opplevelsen av angst og depresjon var redusert, de sov bedre og opplevde færre fysiske problemer, forteller Beck.

Fysisk var det også forskjell. I samarbeid med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark analyserte Beck spyttprøver fra forsøkspersonene, og i gruppen som fikk musikkterapi, falt innholdet av stresshormonet kortisol (se grafer).

Tidlig behandling virker best

Beck undersøkte også om det har betydning når pasientene får terapien. Kontrollgruppen mottok behandling når de ni ukene var gått.

– Studien viser at tidlig behandling har stor betydning. Det ga forskjeller i hvor stresset forsøkspersonene følte seg, hvor mye angst og depresjon de følte, samt det generelle humøret, forklarer Beck.

Hun undersøkte også hvordan forsøkspersonene klarte seg på arbeidsmarkedet etter seks måneder. Det var fire ganger så stor sjanse for å være i arbeid i gruppen som fikk tidlig behandling.

83 prosent tilbake

Generelt hadde musikkterapien også positive effekter på hvor mange av deltakerne som kom tilbake i arbeid. Seks måneder etter behandlingen var 83 prosent tilbake på arbeidsmarkedet.

– En dansk undersøkelse av stressrammede som ikke fikk behandling, viste at bare 20 prosent vendte tilbake til arbeidsmarkedet på vanlige vilkår etter ett års sykemelding. Det tyder på at musikkterapien har stor effekt, forteller forskeren.

Ikke bare samtale

– Det er naturligvis en grad av usikkerhet forbundet med en studie som bare har 20 forsøkspersoner. Men det er svært tydelige tendenser, særlig i forhold til humør, opplevelsen av angst og depresjon, søvnkvalitet, samt spenning og smerter, understreker Beck.


Forsøksdeltakerne besto av 4 menn og 15 kvinner med en gjennomsnittlig alder på 44 år, og de kom fra mange forskjellige yrker. Ingen arbeidet med musikk.

Dette er den første studien av GIM-terapi og stress. Forskeren tror de gode resultatene skyldes at det ikke bare er en verbal samtale, men at man arbeider med både kropp, følelser og innsikt.

Musikken gir kroppsbevissthet

Ifølge Beck sa en av deltakerne det slik: «Det var som om musikken snakket til kroppen min. Kroppen min husket alt det jeg ubevisst hadde brukt så mange ressurser på å glemme, det som gjorde at verken depresjonen, hodepinen, trettheten eller muskelspenningene ville slippe taket. Det var en befrielse å merke at kroppen 'fikk snakket ut'.»

– Forsøkspersonene var glade for å få et rom hvor de kunne merke seg selv, få hjelp til å slappe av og finne nye måter å håndtere stresset på, forklarer Beck.

Stress skyldtes relasjoner til andre

I en annen del av studien fokuserte Beck på hvordan forsøkspersonene brukte musikkterapien.

– Jeg utførte en rekke analyser for å se hva forsøkspersonene egentlig arbeidet med, og hvordan de senere overførte – og brukte – opplevelsene i livet sitt, forteller hun.

En av forsøkspersonene hadde følt seg mobbet og hadde en stor konflikt med en leder og en kollega. Mens hun arbeidet i musikkterapien, var det vanskelig for henne å snakke om konflikten, men hun følte likevel en lettelse ved endelig å kunne arbeide med problemet.

God ledelse for å unngå stress

En av øvelsene i denne forsøkspersonens musikkterapi var at hun skulle forestille seg at hun snakket med lederen sin, og Beck forteller at hun skjelte ut vedkommende i 25 minutter.

Og senere klarte kvinnen å ta bladet fra munnen i virkeligheten også.

– Det er vanskelig å trekke konklusjoner av de kvalitative dataene, men det interessante var at mange av de belastningene forsøkspersonene opplevde, handlet om samspillet med andre mennesker, mer enn ytre problemstillinger som for høye krav eller frykt for å miste jobben. Det ga meg ny innsikt i at det er avgjørende med god ledelse og gode relasjoner hvis man skal unngå stress, sier forskeren.

Flere studier på vei

Selv om resultatene er markante, er det behov for å underbygge dem med flere studier. Og Beck tenker allerede på hvordan nye studier kan brukes til å påvise musikkterapiens gunstige virkning.

– Vi på Aalborg Universitet er invitert med i et nordisk prosjekt om stressforebyggelse hos ungdom, men vi vet ikke om vi får bevilget penger til det, forteller hun. – Hvis ikke det lykkes med det nordiske prosjektet, vil jeg gjerne lage en ny studie basert  på ph.d.-arbeidet, med flere forsøkspersoner.

Referanser:

«Guided Imagery and Music (GIM) with adults on sick leave suffering from work-related stress – a mixed methods experimental study»

«Længerevarende sygefravær øger risikoen for udstødning», Arbejdsmarkedets Erhvervsråd, Wilhelmsen, J, 8.10.2007

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om musikkterapi:

Innenfor musikkterapi finnes to hovedformer. Den ene er den aktive, hvor man arbeider aktivt med instrumenter og stemmen.

Den andre er den såkalt «reseptive», som Guided Imagery and Music tilhører. Her blir musikken brukt til å stimulere bilder og følelser.

Musikk og fysikk:

Ifølge Bolette Daniels Beck finnes det mye dokumentasjon for at musikk påvirker kroppen fysisk, med forskjellige teorier som forklarer det.

Den såkalte Entrainment-modellen tar utgangspunkt i at mennesket vil tilpasse seg omgivelsene og derfor også tilpasser seg musikkens rytme og tempo.

For eksempel vil man kunne senke en rask puls ved å matche hjertetempoet med musikken og så langsomt senke musikkens tempo til hjertets hvilepuls (om lag 60 slag i minuttet).

Andre teorier sier at en forutsigbar og enkel musikk med mange gjentakelser demper hjernens alarmberedskap ved for eksempel stress.

Om undersøkelsen:

Den nye studien er basert på en blanding av kvantitative og kvalitative data: En randomisert, kontrollert intervensjonsstudie av 20 personer og en kvalitativ studie av forsøkspersonenes opplevelser.

Forsøkspersonene var helt eller delvis sykemeldt da studien startet, og ved hjelp av intervjuer og spørreskjemaer sikret Beck at det faktisk var stress som var det primære problemet.

Ble delt opp i to grupper:

Den ene gruppen fikk musikkterapi i form av seks sesjoner over ni uker, mens den andre ikke fikk noen strukturert behandling – det betyr at de fikk den hjelpen legen deres eventuelt ga, men ingen spesifikk stressbehandling.

Etter de første ni ukene fikk også kontrollgruppen musikkterapi. Denne oppbygningen ga Beck mulighet for å se på forskjellene ved tidlig og sen behandling.

Resultatene er basert på målinger av nivået av hormonene kortisol, melatonin og testosteron, samt puls og blodtrykk.

Emneord

Annonse

Annonse