Folk som bruker banneord vil vi gjerne slippe å høre på. Men du kan oftere stole på folk som tar i bruk ord noen risikerer at kan oppleves som krenkende, enn du kan stole på andre.

Folk som banner er ærligst

Om du opplever at noen bruker banneord, kan du ha som utgangspunkt at de er ærligere enn andre. 

11.1 2018 05:00

I tre delstudier har forskere fra Nederland, Hongkong, USA og Storbritannia gransket sammenhengen mellom bannskap og ærlighet.

Alle tre studiene peker i samme retning.

Er det slik at de som ofte slenger om seg med bannskap også er mer uærlige, slik en del av oss helt sikkert antar? Eller er det tvert imot slik at den som oftere enn andre bruker kraftuttrykk og forbannelser er mer oppriktig både mot folk rundt seg og seg selv?

Enten du liker det eller ikke: Denne forskningen peker helt klart i retning av det siste.

Stygge ord = mindre løgn

De tre delstudiene er foretatt i et laboratorium, med data fra Facebook og som en sammenligning mellom stater i USA.

I alle tre delstudiene fant forskerne altså at de som banner mer enn andre, også er mer ærlige enn andre.

Dermed konkluderer de med at sammenhengen de har funnet er konsistent: Å bruke stygge ord henger sammen med mindre løgn og falskhet.

Vi lyver ofte

Bannskap kan være både obskøn språkbruk og det som oppleves som blasfemiske ord. Å banne hører gjerne sammen med følelser som sinne, frustrasjon eller overraskelse. Noen ganger brukes bannskap til å underholde eller til å vinne sympati hos en forsamling.

Også uærlighet kommer i mange former.

Den vanligste formen for uærlighet er nok det vi kaller «hvite løgner» eller «sosiale løgner». Dette er løgner vi forteller andre eller oss selv, fordi vi ønsker å framstå positivt eller fordi vi vil gjøre oss attraktive.

Flere psykologiske studier har vist at vi mennesker overraskende ofte benytter oss av små løgner i hverdagen, gjerne uten at vi selv er klar over det.


Samfunnets holdning til bannskap har variert over tid. Da skuespilleren Clark Gable i filmen «Tatt av vinden» brukte ordene Frankly my dear, I don’t give a damn, var det i 1939 nok til at produsenten bak filmen fikk en bot på 5000 dollar. I dag er filmer, TV-serier og bøker proppfulle av personer som banner. Noe som tyder på at vi har utviklet langt mer toleranse for stygg ordbruk. (Bilde fra filmen)

Dårlig moral og uærlighet

Bannskap er antakelig noe de fleste vil sette i sammenheng med dårlig moral. Og siden uærlighet også knyttes til dårlig moral, er det trolig mange som igjen raskt setter likhetstegn mellom banning og uærlighet.

– Men sammenhengen mellom bannskap og uærlighet er vanskelig, påpeker David Stillwell, forsker ved Universitetet i Cambridge og en av lederne bak studien.

– Å banne blir ofte ansett som upassende. Men det kan også bli sett på som bevis for at noen forteller deg sin oppriktige mening. Akkurat som de ikke filtrerer språket sitt for å gjøre det de forteller deg mer spiselig, filtrerer de heller ikke synspunktene sine.

De som kunne flest banneord var ærligst

Forskerne tok altså i bruk både laboratorier og sosiale medier for å finne ut mer om bannskap og ærlighet.

Da 276 studiedeltagere ble spurt om å skrive ned alle banneordene de kunne. I tillegg ble det bedt om å fortelle når de bruker disse ordene. Da de deretter ble gransket i en løgntest, viste det seg at de som skrev ned flest banneord også var de ærligste.

I en annen studie samlet forskerne data fra 75 000 amerikanske Facebook-brukere og gransket banneordene de benyttet på det sosiale mediet. Da fant de gjennom språkgjenkjenning at personene som brukte flest banneord, også oftere brukte ord og formuleringer forskere vet at kan knyttes til ærlighet.

For eksempel bruker ærlige personer oftere enn andre pronomenene «jeg» og «meg».

Minst hederlige folk banner også minst

Forskerne kunne også bruke en indeks i USA som viser hvor hederlige og uhederlige folk er i ulike amerikanske delstater. Hederlighetsindeksen er basert på faktorer som kriminalitet og korrupsjon. Dette koblet de igjen til bannskap i hver av delstatene.

Da viste det seg at i to av de tre amerikanske delstatene som skårer aller høyest på USAs hederlighetsindeks, Connecticut og New Jersey også er der hvor det bannes mest.

I delstater som skårer lavest på hederlighet i USA, flere av dem sørstater, banner innbyggerne aller minst.

 

Referanse:

Gilad Feldman m.fl: «Frankly, We Do Give a Damn – The Relationship Between Profanity and Honesty», tidsskriftet Social Psychological and Personality Science, januar 2017. Artikkelen

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse