Kjøttmeisene i Oxfordshire hadde lengre nebb enn kjøttmeisene i nederlandske skoger. Skyldes det at at de har tilpasset seg menneskenes fuglematinnstallasjoner? Bildet er hentet fra studien.

Kjøttmeisen kan ha forandret nebbet for å passe til fuglefrømatere

Det kan være at menneskene her har skapt evolusjon i sine egne hager, mener forskerne. – Endringen blant britiske kjøttmeiser har skjedd veldig raskt, sier norsk fugleprofessor.

23.10 2017 05:00

I 1831 dro den 22 år gamle Charles Darwin ut på den fem år lange jordomseilingen med skuta HMS Beagle. Det var på Galápagosøyene han oppdaget noe som fremdeles står som et av de fremste eksemplene på at fysiske trekk ved en art har tilpasset seg miljøet skapningen lever i.


Darwins Galápagos-finker med ulike nebb. (Tegning: John Gould)

Finkene på Galápagosøyene var tilsynelatende ganske like av utseende, men da Darwin kikket nærmere på nebbene deres, kom de i litt ulike størrelser og fasonger. Nebbene så ut til å ha tilpasset seg maten som finkene spiste.

Oppdagelsen ble viktig for teorien til Darwin om hvordan evolusjonen former arter ut ifra hva som gir dem best sjanse for å overleve.

Siden den gang har forskerne samlet opp mange flere eksempler på at fysiske trekk har utviklet seg til det beste for en art.

Men den nyeste historien i rekka er litt mindre barsk enn 1800-tallsberetningen fra solbarkede, fjerne øyer. Nå har forskere nemlig funnet ut at briters lidenskapelige mating av fugler kan ha fått kjøttmeisen til å utvikle et langt og frødispenser-vennlig nebb.

– Kan bety at evolusjon går raskere enn vi tror

Sammenligningen har nederlandske og britiske forskere gjort mellom kjøttmeiser i de to landene og de har lagt fram forskningen sin i tidsskriftet Science.

– Det var spennende at de viser at det er genetiske forskjeller mellom meisene i de to områdene, og at de kan kobles til nebblengde. Andre har vist lignende funn tidligere, men ikke så detaljert som dette, sier Tore Slagsvold.

Han er professor ved CEES – Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo. Slagsvold forsker både på kjøttmeis og andre fugler – atferden deres, reproduksjon og hvordan de lever i miljøet sitt.

Blant de britiske kjøttmeisene ser det altså ut til å ha skjedd en aldri så liten evolusjon – en ganske rask en også, faktisk, mener Slagsvold.

– Økningen forskerne har påvist i lengden på nebbet er på 0,1 millimeter i perioden de har målinger fra. Det betyr at det har vokst fra 13,5 til 13,6 millimeter på 25 år. Det er fantastisk at det går an å påvise at det skjer i dette tempoet.

– Det virker ikke så mye for oss, men hvis vi tenker på lange tidsperioder, som en istid på mange tusen år, kan dette bety at arten kan forandre seg mye og kanskje senere fremstå som en helt ny art.

– Det viser oss at evolusjonen hos arter kanskje går raskere enn vi har trodd hvis matforhold forandrer seg, og gitt at det finnes forskjeller blant dyra der trekkene som best klarer å utnytte det nye miljøet, blir ført videre, sier Slagsvold.

De britiske kjøttmeisene flyr antakelig ikke over til det europeiske kontinentet eller Skandinavia og derfor kan de ha hatt en mulighet til å utvikle nebbene uten for mye blanding av gener fra fugler utenfra, tror han.


En kjøttmeis på grein. Bildet er fra studien. (Foto: Dennis van de Water, dvdwphotography.com)

Kjøttmeisen: forskernes favoritt

Kjøttmeisen er ingen hvemsomhelst blant fugler under forskernes luper.

– Jeg vil påstå at det er den mest studerte fuglearten i verden. Du kan godt kalle den fugleforskernes hvite mus. Den er så lett å studere: Den hekker i fuglekasser slik at vi har full kontroll på bestandene. Samtidig lever de vilt og de her gjerne på samme sted hele året, sier han.

Dette gjør kjøttmeis til ypperlige forsøksdyr hvis man vil undersøke om gener og trekk utvikler seg.

Men for å virkelig slå fast at det en art har forandret seg slik de gjør i evolusjon, må forskere også vise at det har skjedd forandringer i genene til arten som kan forklare forandringene i nebblengde.

For å klare dette har forskerne sett på fuglenes gener i blodprøver fra 3000 kjøttmeiser og observert bestandene og nebbene i mange tiår.

Likheter med gener for menneskefjes og Darwin-fink-nebb

Og det var faktisk forskjeller mellom de nederlandske og de britiske kjøttmeisene, både i gener og i nebblengde. Genene det gjaldt her, hadde tydelige likheter med genene som var med på å diktere nebbutseendet hos Darwins Galápagos-finker.

Og de var heller ikke helt ulike gener som forskere mener er med på å forme menneskeansiktet.

Da forskerne sammenstilte eldre observasjoner av kjøttmeisbestandene med genanalyser, fant de at forandringene i genene til de britiske fuglene antakelig har skjedd i løpet av ganske kort tid.

Kjøttmeisene i Nederland og England er godt kjent for fugleforskere.

Det er snakk om to bestander i Nederland og England som er studert over lang tid. I Oxfordshire har forskere observert fuglene i 70 år. De nederlandske kjøttmeisene i områdene Oostehout og Veleuve er også en kjent og lenge studert bestand for fugleforskere.

– Jeg har besøkt forskerne og områdene både i England og Nederland, sier Slagsvold.

Fuglemating = lengre nebb = søkt?

Tilbake til teorien om at intensiv fuglemating med frø fra frødispensere kan ha vært en driver i kjøttmeisens evolusjon på de britiske øyer.

Hvordan kan forskerne påstå det? De har sett at det har skjedd en forandring hos fuglene her, som ikke har skjedd blant kjøttmeisene i Nederland.

Men forskerne har samtidig sjekket hvor mye fuglefrø og frødispensere briter kjøper, og det er ikke lite.

– I Storbritannia bruker vi omtrent dobbelt så mye penger på fuglefrø og fuglematere enn folk gjør på det europeiske kontinentet, og vi har gjort det ganske lenge, sier en av forskerne – Lewis Spurgin ved University of East Anglia, i en pressemelding.

– Selv om vi ikke kan si sikkert at fuglematere er forklaringen, virker det rimelig å anta at de lengre nebbene blant britiske kjøttmeiser kan ha utviklet seg som en reaksjon på dette supplementet til maten deres, sier Spurgin.


Tore Slagsvold synes det er spennende å se hvor raskt evolusjonen av kjøttmeisnebbenen ser ut til å ha gått. (Foto: Universitetet i Oslo)

Slagsvold synes heller ikke det virker helt sikkert at det er britenes elleville mating av fugler som har gjort at nebbene til kjøttmeisene har blitt lenger.

Dette til tross for at studien tyder på kjøttmeisene med lengre nebb, oftere var ved disse dispenserne enn de med kortere nebb.

Hva er fordelen med lengre nebb?

Forskerne har bare vist at fuglene med lange nebb bruker maten som menneskene serverer, mer enn de andre kjøttmeisene.

– Men de har ikke vist at de spiser mer eller at det er lettere å spise et frø med langt nebb enn med kort.

– Jeg ville ha sett på om de overlever bedre om vinteren, og om de kommer hjem med mer mat til ungene om våren – altså sett på funksjonen til nebbet, sier Slagsvold.

For hva kan det være ved et lengre nebb som gir fordeler? 

For at evolusjon i det hele tatt skal skje, må finnes en egenskap eller et trekk hos en art som gir en fordel, som igjen øker sjansen for å få unger eller flere unger enn de som ikke har denne egenskapen.

Så på hvilken måte kan et lengre nebb ha vært så smart å ha at dette trekket har bredt om seg blant kjøttmeisene i Oxfordshire – på relativt kort tid?

Fuglene med lengre nebb fikk tross alt flere unger enn de andre, ifølge studien. Og det er jo avgjørende i evolusjon.

Men: – Er det fordi de spiser mer effektivt eller er det fordi de har de bedre helse og form og er bedre enn andre i stand til å forsvare et godt og mat-rikt territorium og dermed får flere unger? undrer Slagsvold.

Blir bedre rustet?

Den norske fugleforskeren fryder seg over den nye kjøttmeis-studien og vet om flere som forsker på meis og andre fuglers evolusjon, som han gjerne vil diskutere den med.

Men han innvender at det ikke er så enkelt å beregne en fugls nebblengde. Den varierer nemlig.

Nebbet vokser gjennom hele livet til fuglen, som våre negler. Hvor langt det blir, kommer an på hvor mye det slites. Det igjen avhenger av årstiden.

– Nebblengden forandrer seg faktisk litt gjennom hele året.

Om vinteren får dette livsviktige redskapet hard medfart fra frossen bakke og generelt hard mat. Om sommeren flakser kjøttmeisen stort sett rundt i trærne og plukker myke grønne larver. Da blir nebbet gjerne litt lenger, forteller Slagsvold.

Forskerne tok disse årstidsforskjellene i betraktning når de regnet seg fram til fuglenes hvor mye lenger de britiske fuglenes nebb hadde blitt i årenes løp.

Ikke konge å sitte på fuglebrett

Slagsvold synes det er litt forvirrende å lese at det var kjøttmeisene med langt nebb som både fikk flest unger og oftest spiste av frøautomatene.

Det er nemlig ofte de mest stusselige fuglene, de som ikke klarer å finne mat andre steder, som dukker opp i hagen din for å spise frø.

– Det er gjerne det siste fuglene vil, sier professoren.

For selv om det ser hyggelig og lettvint ut på fuglebrettet, er det slett ikke trygt. Lite å gjemme seg bak, kombinert med trusselen fra ulike rovdyr, som for eksempel katt og spurvehauk, gjør det ganske risikabelt for fuglene å oppsøke den snille fuglemateren som kikker fram bak kjøkkengardinen.

En kjøttmeis har bare rundt 50 prosent sjanse til å overleve fra år til år i utgangspunktet og trenger ikke akkurat flere farer.

Ifølge Slagsvold, er meisebolla eller frødispenseren i hagen altså ikke nødvendigvis stedet for en skikkelig vellykket kjøttmeis. Den kan klare seg uten våre frø.

Derfor hadde det vært interessant å vite om de langnebbete, menneskefôrede kjøttmeisene i tillegg til å få flere unger, også levde lenger enn kortnebbene, synes Slagsvold. For hvis du sikrer du deg flere leveår, får du også flere sjanser til å føre genene dine videre.

Ifølge den norske forskerne sitter de nederlandske forskerne på data nok til å finne svar også på den siste problemstillingen og derfor venter han spent på flere resultater om de nederlandske og engelske kjøttmeisene.

I mellomtiden kan vi følge med på kjøttmeisene og de andre hagefuglene på Nesodden, på livesendingene fra Zooom.no her.

 

Referanser: 

M. Bosse mfl: Recent natural selection causes adaptive evolution of an avian polygenic trait. Science, 20. oktober 2017. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse