Jo flere som behandler ryggpasienter, jo mer sykeliggjøring blir det av pasientene, mener forskere. Dette fører til mange og lange sykemeldinger.

Hva virker best mot ryggsmerter?

Ryggen er robust, og du bør bruke den. Dette korte budskapet får mange ryggpasienter fra legen sin i dag. Men er det nok? Blir de friskere om de får mer behandling, som for eksempel fysioterapi?

20.6 2017 04:00

I en ny studie har forskere prøvd ut tre ulike behandlingsformer på 214 pasienter. Alle hadde vært sykemeldt for ryggsmerter i mellom to og ti måneder.  

Samtlige pasienter fikk en kortvarig behandling som varte mellom to og fire timer.

I løpet av behandlingen gjorde legen en grundig undersøkelse for å utelukke at det var en bakenforliggende årsak som krevde medisinsk oppfølging. Legen var spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. 

Deretter var målet at pasienten ble gjort trygg på at han eller hun ikke skulle være redd for å bruke ryggen.

Dette budskapet ble gjentatt og bekreftet av en fysioterapeut enten samme dag eller dagen etter.

Fysioterapauten fikk pasienten til å gjøre bevegelser som han eller hun fryktet. Dette skulle vise at selv om det å for eksempel bøye seg i en bestemt posisjon eller hoppe ned fra en liten krakk kan være smertefullt, så er det ikke skadelig for ryggen.

Var mer behandling en fordel?

Budskapet i denne kortvarige behandlingen var at all aktivitet er bra. Derfor er det en fordel å gå på jobb framfor å være sykemeldt.

Dette er en behandling som tidligere har vist god effekt på ryggpasienter, både de med kroniske og akutte smerter. Den hjelper mange, men ikke alle.

– Vi var interessert i å undersøke om noen pasienter kan ha en fordel av å få mer behandling, sier Anette Harris ved Universitetet i Bergen som er hovedforskeren bak studien. Forskningen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Friskvernklinikken og Uni Helse.


Jo kortere behandling de fikk, jo fortere kom ryggpasienter i arbeid igjen. Dette har Anette Harris og kolleger vist i en ny studie. (Foto: Privat)

De langtidssykemeldte pasientene ble tilfeldig delt inn i tre grupper etter at alle hadde fått den korte behandlingen.

En gruppe fikk gruppetrening tre ganger i uka ledet av en fysioterapeut. Behandlingen gikk over en tremånedersperiode.

Den andre gruppen fikk gruppeterapi ledet av en psykiater i like lang tid, men bare én gang per uke.

Den tredje gruppen fikk ikke noe videre behandling utover den første.

Jo kortere, jo bedre

I begge tilleggsgruppene var budskapet det samme som i den korte behandlingen: Det er bra å være aktiv.

– Vi var spente på om pasientene ville få en tilleggseffekt av de to mer langvarige behandlingene i grupper. Det viste seg faktisk at den korte behandlingen hadde like god effekt som de to ulike lange behandlingene, både i forhold til økt deltagelse i arbeid, funksjon, helseplager og frykt for smerter knyttet til arbeid.

Den korte terapien hadde klart best effekt for å få pasienter med muskelsmerter raskere tilbake til arbeid igjen.

Gikk inn i en pasientrolle

Harris tror årsaken er at de som fikk tilbud om en lengre behandling gikk inn i en pasientrolle. De ble derfor mer usikre og forsiktige med å bruke ryggen. De var på vei til å bli friske, men så lenge behandlingen pågikk følte de fortsatt at de var pasienter.

– De som fikk en kort behandling og beskjed om at det at det var bra å gå på jobb, gikk ikke inn i denne pasientrollen i samme grad. Det tror jeg er en avgjørende faktor som gjør at de kom fortere i arbeid.

Gjelder også prolaps

– Denne studien bekrefter bare det tidligere forskning har vist, nemlig at kortvarige behandlinger for ryggsmerter virker, mener Harris.

Det som er spesielt med denne studien, er at vi hadde pasienter som hadde vært så lenge sykemeldte. Det var få som kom til studien som ikke hadde vært sykemeldt i fire måneder eller mer, mange i opptil sju–åtte måneder, forteller hun.  

De langtidssykemeldte hadde flere typer av uspesifikke ryggplager. 

– Noen av pasientene hadde nok prolaps. Men som smerter i ryggen forårsaket av andre faktorer, som for eksempel en muskelbrist, vil også de fleste prolapsene gå over av selv. Mange har faktisk prolaps uten å merke noen symptomer.

Den kortvarige behandlingen hjalp altså også bedre for pasienter med prolaps.

Ikke overrasket

Den norske legen og ryggforskeren Aage Indahl er ikke overrasket over resultatet i studien.


Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at noen form for behandling for ryggsmerter har redusert sykefraværet, sier Indahl. Bortsett fra én. (Foto: IBedrift.no)

Han mener at det meste som drives av behandling mot uspesifikke ryggsmerter, både fysioterapi og kiropraktikk, ikke har vist noen påviselig effekt i studier.

Jo flere som behandler, jo mer sykeliggjøring blir det av ryggpasienter, mener han. Dette fører til mange og lange sykemeldinger.

Indahl var først ute med å utvikle en modell for en kort kognitiv behandling for ryggpasienter i Norge. Den handler kort sagt om å gi slipp på usikkerheten vi har for å skade ryggen.

Modellen er nå ganske etablert i behandlingen av ryggpasienter, både på legekontorer og i bedrift.

Mange myter om rygg

Mye av det vi har trodd om rygg og gjort med smertene er rimelig bortkastet, mener Indahl.

– Det er galt at skiver kan løsne og forskyve seg fordi folk løfter feil eller sitter feil. Det er ingenting som heter feil bruk av rygg. Bortsett fra å ikke bruke den, mener han.

– Vi har blitt lært opp til å tro at ryggen er svak og at skivene er sårbare. Vi har også lært at det er riktig å passe på at belastningene ikke blir for store og at vi ikke må løfte feil. Jeg skjønte tidlig at dette ikke kunne stemme og begynte å interessere meg for kjernemuskulaturen.

Indahl sier at de nesten 70 små ryggmusklene har en finreguleringsfunksjon. Samspillet mellom dem er viktigere enn styrken, sier han.

– Ryggen er robust. Du kan løfte og sitte akkurat som du vil. Livslang tung belastning gir ikke mer slitasje. Og du får ikke prolaps av å belaste ryggen. Det finnes ingen yrker som har mer prolaps enn andre, sier han.

Det farligste vi gjør er å være forsiktig, mener Indahl.

Noe mer bak smertene?

Danske forskere har påvist at nesten halvparten av pasientene med skiveprolaps har en bakterie i bruskskiven.

Forskning.no skrev nylig om ryggpasienten Heidi Økland som opplever det som frustrerende og provoserende å få beskjed om at hun ikke måtte være redd for smertene.

– Det blir som å si til en som har skikkelig tannpine at hun skal spise knekkebrød og tygge på den vonde siden, sier hun.

Noen har faktisk mer vondt i ryggen

Indahl mener det er helt reelt at noen har mer vondt i ryggen enn andre. Og det fins arbeidsoppgaver som gir oss mer vondt i ryggen enn andre, mener Indahl.

– Vi vet ikke hvorfor noen får mer vondt og mer langvarige smerter i ryggen enn andre. Men vi vet at det svært sjelden handler om en skade, forteller han.

– Hvis jeg skifter dekk på bilen, har jeg ganske vondt i ryggen når jeg er ferdig med fire dekkskift. Det betyr bare at jeg har utsatt ryggmuskulaturen til en oppgave som den ikke er trent til mer enn to ganger i året.

Pasienten må selv forstå

Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at noen form for behandling for ryggsmerter har redusert sykefraværet, sier Indahl. Bortsett fra én.

– De pasientene som selv forstår at ryggen er sterk, kommer raskere i jobb enn om de blir lenge utredet og behandlet i helsevesenet.

Men innsikten og kunnskapen må formidles på en skikkelig måte. Pasientenes smerte på tas på alvor. Hun må selv ta valget og oppleve at hun mestrer det, poengterer ryggforskeren.

Jan Sture Skouen, professor ved Universitetet i Bergen, forteller at det er store sosiale forskjeller i den norske befolkningen når det kommer til muskel- og skjelettlidelser,

– Ofte tilhører pasienter med langvarige uspesifikke nakke- og ryggplager samfunnets lavere sosiale lag, sier han.

Et nødvendig onde?

Ryggsmerter er vondt. Men kanskje er det et nødvendig onde? spør Indahl.

– Ryggsmerter er kanskje en del av en aldringsprosess. Men det er ikke nyttig å sette seg ned i sofaen og tenke at du gjerne skulle gått i fjellet når du blir 70 år. Du må gå i fjellet og du må få vondt.

– Vi trenger ulike belastninger for å holde ryggen frisk. Det farligste er å sitte stille, slår han fast.

Kilde: 

Anette Harris m.fl: Brief intervention, physical exercise and cognitive behavioural group therapy for patients with chronic low back pain (The CINS trial), European Journal of Pain, april 2017

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse