Det er stor diskusjon rundt smitten flåtten er bærer av, sykdommene den kan medføre, diagnostisering og behandling. Det eneste som er helt sikkert er at det blir mer og mer flått i Norge.

Over 400 tilfeller av borreliose registrert i 2017

Hittil i år er det registrert flere tilfeller av alvorlig borreliose etter flåttbitt enn i noen av de siste 22 årene. 

11.12 2017 09:49

Fra januar til november er det registrert 401 tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose, der borreliabakterier har spredd seg til organer og vev i kroppen. Det er mer enn tilsvarende tall for tidligere år. Dagens meldingskriterier ble innført i 1995. I fjor var det på tilsvarende tidspunkt 386 registrerte tilfeller, mens det i rekordåret 2015 var 395 ved utgangen av november.

Tallene for 2017 er foreløpige og kan ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) bli endret. I desember er det så langt registrert to tilfeller. I desember i fjor og i 2015 ble det registrert henholdsvis 23 og 31 tilfeller.

Seniorrådgiver Solveig Jore ved avdeling for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet (FHI) mener det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner rundt utviklingen i 2017, og at økningen er for liten til å kunne hevde at det er snakk om en økende trend de siste årene. Tredoblingen i antall tilfeller siden 1995, er det flere mulige årsaker til.

Flere årsaker

Blant dem som blir bitt av flått får rundt 2 prosent bitt som fører til sykdom. Bare rundt 10 prosent av disse tilfellene utvikler seg til en mer alvorlig borreliose, ifølge Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus. Jore understreker at økningen de siste årene ikke nødvendigvis betyr at det har vært en tilsvarende reell økning i antall alvorlige sykdomstilfeller.

– En økning i antall tilfeller over tid, slik vi ser for Lyme borreliose, skyldes antakeligvis flere faktorer slik som en økt medieoppmerksomhet, økt bevissthet hos leger rundt sykdommen, økt bevissthet i befolkningen, endring av diagnostiske prosedyrer foruten en reell økning i antall tilfeller. Både personer og helsepersonell er trolig blitt mer oppmerksomme på mulig smitte etter bitt, sjekker det, og slik blir flere tilfeller registrert, sier hun til NTB.

Et eksempel er økningen i antall registrerte tilfeller blant barn under ti år, der det har vært en femdobling siden 1995. Ifølge Jore kan dette ha en sammenheng med økt kunnskap og endring i diagnostiske prosedyrer.

Usikkert

Ved Flåttsenteret bekrefter de en liten økning i tilfeller av mer alvorlig infeksjon de siste tre årene.

– Hvorvidt dette er en reell økning er vanskelig å si, men tall fra våre nordiske naboland indikerer at det har vært en liten økning de siste årene, sier rådgiver Yvonne Kerlefsen ved senteret.

Det har vært debatt og diskusjoner rundt diagnose og behandling av borreliose i Norge, og der begreper defineres forskjellig i ulike miljøer.

– Det er foreløpig begrenset hva man har av kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer. Det vi med sikkerhet kan si, er at forekomsten av flått øker. Vi må lære oss til å leve med den og bli mye flinkere til å forebygge. Vi har fremmet forslag til Helsedirektoratet om å ta i bruk en velutviklet app i hele Norden som gjør det mulig å rapportere flåttbitt, slik flere europeiske land nå allerede gjør, sier styreleder i Norsk Lyme Borreliose-Forening, Tone Synnestvedt.

Menn mer utsatt

Selv om risikoen for å bli syk etter flåttbitt er generelt lav, er det større risiko i noen deler av landet. I Norge er det mest skogflått i kystområdene i Sør-Norge og nordover opp til Helgeland. Agder-fylkene, Hordaland og Møre og Romsdal har flest registrerte tilfeller av alvorlig borreliose.

Det er også jevnt over litt flere menn enn kvinner som får borreliose. Tallene fra MSIS viser at menn utgjør 55–60 prosent av registrerte tilfeller av alvorlig infeksjon, til tross for at menn generelt går sjeldnere til legen med symptomer og får sykdommer påvist.

Annonse

Fakta om borreliose

Den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge, også kalt Lymes sykdom eller Lyme borreliose.

Skyldes en gruppe bakterier som heter Borrelia-bakterier, som kan smitte både dyr og mennesker.

Risiko for å bli smittet og syk ved bitt er rundt 2 prosent.

Om lag 90 prosent, rundt 7000 nordmenn hvert år, får da kun en lokal hudinfeksjon, et rødlig utslett som vokser utover flåttbittet.

Hos 10 prosent av dem som blir syke, sprer bakterien seg i kroppen.

Ubehandlet borreliose kan gi kronisk infeksjonssykdom, som særlig kan påvirke hud, nervesystem, hjerte og ledd.

Diagnosen baseres blant annet på funn av antistoffer i kroppen. Utfordringen er at antistoffer dannes sakte og i ulik grad hos forskjellige personer.

Prøver kan gi feil utslag tidlig i forløpet, enten ved at antistoffer ikke har rukket å bli dannet, eller at antistoffer fra infeksjoner mange år tilbake fortsatt kan være til stede, og gi falskt positive svar.

Borreliose behandles med antibiotika. I de tidlige stadier av sykdommen vil antibiotikabehandling virke helbredende.

Antall registrerte tilfeller av systemisk borreliose er tredoblet i Norge siden 1995, året da dagens meldingskriterier ble innført.

Rekordåret 2015 ble det registrert 426 tilfeller totalt. I 2016 var det 409 tilfeller.

Foreløpig er det registrert 403 tilfeller i 2017, men endelig antall er ikke klart før i mars 2018, og skal deretter kvalitetssikres.

(Kilde: Flåttsenteret , Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Folkehelseinstituttet)

Emneord

Annonse

Annonse