Flyvertinner på Malaysia air i 2014.

Slik sprer sykdommer seg på fly

Det har stor betydning hvor i flyet de syke sitter, viser studie.

24.3 2018 05:00

Det er et dommedagsscenario i den moderne verden. En livsfarlig sykdom begynner å spre seg blant flypassasjerer, og i løpet av kort tid har flyene båret med seg sykdommen rundt omkring i hele verden.

Dette scenariet ble utforsket i spillefilmen Contagion fra 2011, med skremmende resultater.  

Luftfarten frakter over tre milliarder passasjerer hvert eneste år, og i 2014 ble en passasjer som var smittet med Ebola oppdaget på en innenriksflyging i USA, ifølge det amerikanske smittevernsinstituttet CDC.

Ingen på flyet ble smittet den gangen - Ebola smitter ikke så lett, ifølge NRK.

Men hvordan sprer egentlig smitte seg på fly? En amerikansk forskergruppe har satt i gang et prosjekt som skal undersøke nettopp dette.

Ti flyvninger

Forskerne har undersøkt hvordan passasjerer og kabinpersonale har beveget seg rundt i flyet på ti forskjellige innenlandsflygninger i USA. De registrerte også hvordan folk kom i kontakt med hverandre og hvor lenge kontakten varte.

Kontakt var definert som mindre enn en meter, og typiske situasjoner er for eksempel når noen går forbi andre seter for å komme seg ut i midtgangen, eller når man går forbi noen for å gå på do.

Ideen er at sjansen for å smitte noen eller bli smittet øker når du er tett på noen andre, og denne forskningen tar utgangspunkt i dråpesmitte mellom folk.

Forskerne brukte informasjon om smitte fra SARS og influensa som grunnlag for å regne ut hvor sannsynlig det var å bli smittet.

Forskerne brukte informasjonen de samlet inn på å lage en modell som anslår hvordan smitte vil spre seg på flyet.

Sidemannen

De så at sjansen for smitte var størst innenfor en rad foran og en rad bak en hypotetisk smittet person. Setene ved siden av var også utsatt. For disse plassene økte risikoen med over 80 prosent, ifølge modellen, sammenlignet med andre passasjerer.

Forbi disse setene falt sjansen drastisk. Passasjerene hadde bare 3 prosent sjanse for å bli smittet.

Hvis en av kabinpersonalet var syk, var det en risiko for at de kunne smitte opp mot fem passasjerer per flytur. Samtidig er det ganske usannsynlig at de ville dukket opp på jobb hvis de var skikkelig syke.

De offisielle helserådene i USA sier at du er utsatt for smitte hvis du sitter innenfor to rader fra en person som er syk, og forskerne mener at dette er et konservativt råd.

Sykdom på beltespennene?

Likevel er det vanskelig å si noe generelt om hvordan smitte sprer seg på andre typer flygninger, sier forskerne. Denne forskningen er basert på relativt korte innenriksflyginger, som var under tre timer lange. Bare rundt halvparten av passasjerene reiste seg fra setene sine og bevegde seg rundt, men antallet vil være høyere på lange flyturer.

Det kan også være andre typer smitte som sprer seg annerledes enn denne typen dråpesmitte.  

De lette også etter ekte smitte på flyene, og mange av flygningene var midt i influensa-tiden. Forskerne tok prøver fra beltespennene, siden passasjerene måtte ta på dem flere ganger i løpet av turen. Flyselskapene som sto bak disse flygningene desinfiserte også «alle harde overflater» etter hver dag flyet hadde fløyet.


Er beltespennene en sykdomsbærer? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Forskerne så etter 18 forskjellige virus som forårsaker vanlige luftveissykdommer, som for eksempel influensa eller forkjølelse, men de fant ingen. Av alle passasjerene og personale som var på flyene de sjekket hadde de bare sett en eneste som hostet, som kanskje kan forklare noe av resultatet.

Referanse:

Hertzberg mfl: Behaviors, movements, and transmission of droplet-mediated respiratory diseases during transcontinental airline flights. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1711611115. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse